Nødvendig hestehandel i Bjørvika

Bjørvika. Ekebergrestauranten.

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund har tidligere betegnet Riksantikvarens utspill om byutviklingen i Bjørvika for "utidig synsing". Nå følger Andreas Vaa Bermann, leder i Oslo Arkitektforening, opp med et debattinnlegg i Aftenposten. Et innlegg som kan få en til å lure på hva som til tider foregår innen arkitektstanden.

Les også: Vil stoppe høyhus i Bjørvika

Jeg bet meg særlig merke i et avsnitt der Bermann gjør seg til talsmann for et syn på byplanlegging, som jeg håper han får være alene om:

Som bakgrunn for påstanden om at kulturminnevernet vil lide, ligger argumentet om at synslinjer skal manifestere historien. Man skal kunne se fra Middelalderparken til Akershus slott, kun forutsatt en reduksjon av planlagt bebyggelse. Et alternativ med like stor verdi er at kulturminnene i seg selv forteller byens historie. Opplevelsen av den får vi ved å besøke dem i vår bevegelse rundt om i byen, fremfor å se fra det ene til det andre. Med bebyggelse rundt vil flere bo og arbeide i nærheten av kulturminnene, og bruke dem som en naturlig del av det å bo i byen. Det gir dem daglig innhold og verdi, i tillegg til den historie kulturminnene forteller oss om fortidens Oslo.

Ingen er nok uenige om at kulturminner får en ekstra verdi når de tas i bruk, men at lederen for landets største arkitektforning synes mene at siktlinjer er av mindre betydning er ganske opsiktsvekkende. Men det kan kanskje gi noe av forklaringen på hvorfor utbyggingen i Bjørvika ser ut til å ende opp som en vegg mot fjorden.

Les også: Blokkene i Bjørvika blir ikke mindre



- Min forgjenger Nils Marstein var nærmest den eneste som protesterte. Han ble overprøvd, av daværende miljøvernminister. Vi har måttet respektere dette som en kjensgjerning. Men samtidig er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon, også i vår hovedstad, sa riksantikvar Holme til Aftenposten på tampen av fjoråret.

Les også: Bjørvika, den nye byen i byen

I begrunnelsen la juryen på sin side vekt på at Munch-museet verken i form eller i materiale konkurrerer med operaen. Bygningen er i stor grad dekket av speil, samtidig som den åpner opp mot Akerselva på begge sider.

Se presentasjon av Lambda her.

Her er juryens begrunnelse

Tilbake til Bermann. Han skriver videre:

Et av kriteriene i konkurransen om Munch-museet var faktisk at man skulle se bort fra den gjeldende reguleringsplanen om det krevdes for å oppnå det beste for Munch-museet. At reguleringsplanen må endres er derfor ingen overraskelse. Store prosjekter bryter som oftest med de lokale reguleringsbestemmelsene, som ofte er laget før lokaliseringen er bestemt.

På dette punktet får Bermann heldigvis svar fra en av sine kolleger, Røyne Kyllingstad, i et innlegg på Arkitektnytt.no:

Bjørvika-utbyggingen kan selvfølgelig være så verdifull at man bør bryte tidligere inngåtte kontrakter med byens innbyggere - ja, for en reguleringsplan er først og fremst en juridisk kontrakt. At slike kontraktsbrudd er blitt vanlige, er imidlertid et dårlig argument for å fortsette med det.

Kyllingstad påpeker at dagens politikere endrer reguleringsplaner like fort som dresskledde menn skifter skjorte, gjerne fremmet av utbyggingsinteressene. Disse har allerede fått en altfor stor makt i planleggingen av byene våre, noe som er blitt særlig tydelig i Bjørvika.

Kanskje skal vi være glade for de hestehandlene som det fremdeles er mulig å få til...

Hestehandelen i Bjørvika - Aftenposten.no