
Hovedgrepet i byplanen for Bjørvika er de sju allmenningene, dvs. fotgjengerbaserte byrom, som enklest kan sammenlignes med en åpen hånd hvor fingrene strekker seg fra sjøen og inn mot den eksisterende byen. Allmenningene gjør sjøkanten direkte tilgjengelig for beboerne i bydelene bak. Elveløp åpnes og viker graves opp.

Boligene og rekreasjonsområdene plasseres nærmest fjorden. Hovedtyngden av boliger kommer i de østlige delene av området. De mer sammenhengende næringsområdene ligger i den vestlige delen, mot dagens sentrum, og de er trukket innover mot sporområdet og den nye stasjonsinngangen.

Gatenettet videreføres gjennom Bjørvika. Operaen er en sentral kulturattraksjon. Utformingen av operabyggets nære omgivelser er ikke avklart, men det planlegges at Deichmanske bibliotek skal innpasses her.
Bispevika blir den sentrale og mest urbane delen. Der bindes de øst-vestgående og nord-sydgående gate- og byrom sammen. Området blir kompakt, med høy utnyttelse og tett bystruktur. Det får boliger og kontor, med butikker, kafeer og andre publikumsfunksjoner på gatenivå. Bebyggelsen blir høyest i nord mot sporområdet på Oslo S, og trappes ned sydover mot fjorden. På Paulsenkaia, utstikkeren øst for Akerselva, er det rom for kultur. Her planlegges Munch-museet plassert, muligens også andre publikumsattraksjoner.

Sørengutstikkeren, Lohavn og Grønlia blir boligbydeler med variert boligsammensetning og med tilhørende offentlige og private servicetilbud. Område har gode solforhold og nær kontakt med vannet. Ytterst på Sørengutstikkeren anlegges en maritim park. På Grønlia er det foreslått bebyggelse både på land og i vannet. Lengst sør på Grønlia skal det legges til rette for et anlegg med publikumsfunksjoner på bryggekanten.
Legg inn en kommentar