Riksantikvaren trekker frem noen klare utfordringer i forhold til den planlagte utbyggingen i Bjørvika:
- Hvis Munch-museet skal bygges i 14 etasjer i samsvar med vinnerutkastet fra spanske Lambda, så må det ny reguleringsplan til. Oslo kommune bestemte å flytte Munch-museet til Bjørvika på en utstikker ved Paulsenkaia ved siden av Operaen etter at den tidligere reguleringsplanen var endelig stadfestet.
- Riksantikvaren mener ikke noe om arkitekturen i seg selv, men bygget blir en mastodontisk sperre mellom middelalderbyen og Christian IVs by. Hvis ikke museet trekkes lenger tilbake, da varsler Riksantikvaren en ny innsigelse.
- Riksantikvaren ønsker å finne en grønn løsning som beholdt middelalderbyens kontakt med vannflaten og forbindelsen til Christian IVs by med Akershus slott?
Middelalderparken er det historiske tyngdepunktet i Bjørvika. Parken viser rester etter middelalderens Oslo, blant annet hvor den gamle vannlinjen gikk. Parken skal videreutvikles som kulturminne og for rekreasjon som en del av et større Middelaldersenter.
Ifølge Oslo kommunes nettsider skal forbindelsen mellom Gamle Oslo/Gamlebyen og fjorden og mer sentrale deler av byen blir betydelig forbedret, men det er tydelig at det ikke er snakk om en visuell forbindelse.
Byråd for byutvikling i Oslo kommune, Bård Folke Fredriksen (H) liker ikke Riksantikvarens forsøk på byttehandel. Ifølge NRK tar han tvert imot til kraftig motmæle:
- Dette er et eklatant eksempel på myndighetsmisbruk. Med denne uttalelsen viser Riksantikvaren at han ønsker å true fram en endring av en stadfestet reguleringsplan som hans faglig overordnede for seks år siden har godkjent, sier Fredriksen.
Les også: Blokkene i Bjørvika blir ikke mindre
- Jeg nekter å tro at slike planer kunne gå gjennom i noen annen europeisk hovedstad. Min forgjenger Nils Marstein var nærmest den eneste som protesterte. Han ble overprøvd, av daværende miljøvernminister. Vi har måttet respektere dette som en kjensgjerning. Men samtidig er det vår oppgave å ta vare på den historiske dimensjon, også i vår hovedstad, sier riksantikvaer Holme til Aftenposten.
- Jeg tror planene kunne gå gjennom fordi de fleste opplevde dagens Bjørvika som stygt, rotete og utilgjengelig, stygt nok til at nærmest en hvilken som helst ny utbygging syntes å ville være til det bedre. Mange lot seg blende av de nye fantastiske trafikkløsningene med tunnel under fjorden. Det ble oversett at de som skulle være med på å betale, skal ha pengene sine igjen. Besluttende myndigheter har stått overfor et investeringspress uten like. Staten eier grunnen, gjennom sine eiendomsselskaper og Havnevesenets selskap Hav Eiendom. Normalt burde statlig eierskap gjøre vern enklere!
Les også: "En nasjonal skandale"
Legg inn en kommentar