Karsten Alnæs skriver i Aftenposten om protestene mot den foreslåtte "barcode" begyggelsen i Bjørvika. Bydel Gamle Oslo har, i samarbeid med beboere, arkitekter og byplanleggere utarbeidet en alternativ plan.Den vil senke de foreslåtte høyhusene ned til åtte etasjer, fjerne deler av den foreslåtte bebyggelsen langs sjøen, åpne munningen av Akerselva, senke jernbanesporene og åpne byens favn mot sjøen, mot Akershus og åsene lenger vest og dermed bidra til å gi fjorden tilbake til menneskene som bor her.
Det er ikke vanskelig å slutte seg til et slikt forslag, som også gjør det meningsfylt å frigjøre munningen av Alna og vil knytte Bjørvika nærmere til sin mer høyreiste grønne søster Ekeberg.
Imidlertid er det ett perspektiv som er blitt litt borte i stormen av protester. Uten sikten mot Akershus, fjorden og øyene vil nemlig området som en nasjonalhistorisk juvel i høy grad forringes. Står man i de godt bevarte bygningsrestene av Mariakirken og Kongsgården, er nemlig den tydelige silhuetten av Akershus en nødvendig påminnelse om at her på Øra la Håkon V landets første sentraladministrasjon, mens han plasserte Riksarkivet i den mørke borgen på den andre siden av viken.
En nasjonal skandale
Innlegg
Hadde folk og antikvarer latt være å syte så til de grader over tanken på skikkelige høyhus rundt Oslo S, så hadde man kanskje kunnet latt være å stappe hele Bjørvike full av semi-høye klosser. Folk er fullstedig idioter. En klynge høyhus kan være vel så vakkert som mye annet, mens tette lave klosser blir nesten alltid stygt.
SvarSlett