Demokrati, høyhus og vern i Oslo

Kronikk av riksantikvar Jørn Holme

Bjørvika. Ekebergrestauranten.

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

Presidenten i Norske Arkitekters Landsforbund har betegnet Riksantikvarens og andres utspill om byutviklingen i Bjørvika for "utidig synsing". Byrådsleder og kulturbyråden betegner vårt utspill som en "personlig omkamp". Jeg ønsker derfor å utdype Riksantikvarens rolle, kulturminnenes betydning i byen og påpeke demokratiet som bør ligge i utformingen av det offentlige rom. Nå står slagene om høyhus i kjernen av landets hovedstad. Dette er en kamp som er for viktig til å bare overlates til "generalene" eller arkitektene og byrådet.

Les også: Vil stoppe høyhus i Bjørvika

Den store Bjørvikaplanen ble stuntet gjennom som en samlet reguleringsplan, før borgerne fikk en særlig sjanse til å protestere. Nå var dette grepet tydeligvis så vellykket at det gjentas på nytt og nå for hele byen. Så store utviklingsgrep krever flere planer og tenkepauser slik at demokratiet blir best mulig sikret.

Nytt Munch-museum

Bjørvika. Ladegården

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

Arkitektkonkurransen om nytt Munch-museum har ikke en reguleringsplan i ryggen. Det spanske forslaget "Lambda" på 14 etasjer ble valgt. Kulturbyråden erklærte offentlig at bygget skal gjennomføres ytterst på utstikkeren, foran Operaen.

Problemet er bare at bygget bryter med gjeldende reguleringsplan som anviser maksimal byggehøyde på 6 etasjer. Når byrådet erklærer arrogant at de ikke endrer noe, og når NAL-presidenten kritiserer Riksantikvaren for å forstyrre resultatet av arkitektskonkurransen, har vi ikke da også en demokratisk utfordring?

Vinnerforslaget Lambda representerer en ytterligere blokkering i bybildet utover den vedtatte Bjørvikautbyggingen. Vi mener fortsatt det er behov for å se på utbyggingsplanene på ny. Særlig de vedtatte bolig- og forretningsblokkene murer middelalderparken inne fra resten av den historiske byen. Når kommunen nå selv tar omkamp om reguleringen for å bygge Lambda, er det da ikke betimelig at den totale blokkering med høyhus i området også vurderes igjen?

Oslo, byen for oss alle
Byene er våre felles opplevelsessentre. Riksantikvarens rolle er å sikre at ulike kulturhistoriske trekk kan oppleves av kommende generasjoner. Dette er særlig viktig i landets hovedstad, som er byen i vekst fremfor noen. Oslo er byen for alle nordmenn, ikke bare for oss som er bosatt her.

Riksantikvaren har myndighet til å stoppe alle byplaner der planene bryter med nasjonale interesser. Dette er en oppgave vi forvalter i vårt demokrati, en oppgave gitt av Storting og regjering. I byens historiske hjerte Bjørvika vil nær alt måtte veies opp mot nasjonale interesser.

Nødvendig med demokratiske prosesser

Bjørvika. Middelalderparken

Visualisering av nye Bjørvika. Laget av Vianova for Riksantikvaren

En meget omfattende og komplisert kommunedelplan for Oslo ble lagt ut til høring 2. november med frist 14. desember. I planen fastlegges framtidig utvikling av indre Oslo. Arbeidet med denne planen har foregått i 10 år. Nå får befolkningen 42 dager til å sette seg inn i planen og si sin mening.

Det grunnleggende urovekkende ved planen er en skjult detaljplanlegging av hele byen. Vedtas planen, vil store deler av hovedstaden kunne bygges uten reguleringsplan, som er vårt viktigste demokratiske planverktøy.

Hvordan skal det være mulig for folk flest å ta stilling til en så komplisert og omfattende plan? Den er som 100 delplaner i et komplisert puslespill. Ideelt sett skulle planen ha hatt 100 høringer. For å forstå planen bør man helst være 20 planjurister eller arkitekter.

Kommunedelplanen er lite kulturminnevennlig. I henhold til planen skal det kunne rives og bygges høyhus i store deler av byen, uten at borgerne eller Riksantikvaren kan protestere. I det unike småhusmiljøet Kampen åpnes det opp for bygg opp til 8 etasjer.

Kulturminner er viktige verdier og premisser
Kulturminnene er viktige premisser, også i byer. Vi arbeider aktivt sammen med forvaltningen for å gjøre dem mer synlige og betydningsfulle for byutvikling, bruk og næring. Både for mannen i gata og for de profesjonelle aktørene i byggesaker.

Byens historie skal ikke reduseres til innelukkede reservater med kulturminner. Vi vil ikke godta at man vil sparkle igjen historiske særtrekk i deler av byen med unnskyldingen helhetlig byutvikling. Historien skal være en del av byen, selv om vi også skal bygge nytt.

Byen lever, og bygninger vil bli reist, og noen faller. Et tiltak som ennå ikke er bygget, kan flyttes et nytt sted. Et kulturminne finnes allerede på stedet. Det hører til der og kan sjelden flyttes. Fjernes det, er det for alltid tapt og vil aldri noensinne gjenoppstå. Vi må gjøre de riktige valgene. Det er Riksantikvarens anliggende.

Riksantikvaren