Usikre tider for vindkraft

Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen spurte om vi egentlig trenger vindkraft i Norge, siden vi allerede har så mye vannkraft. - Vi har ikke et kraftbehov her i Norge, sa Johansen til deltagerne på LOs kartellkonferanse.

Les også: Statnett forventer kraftoverskudd

Nå er riktignok halvparten av Norges energiforbruk basert på fossile brennstoff. Skal en få gjort noe med dette trengs en elektrifisering av bilparken og ikke minst knyttet til oljeutvinning på sokkelen. Skal en redusere denne energibruken må det bygges ut en eller annen form for fornybar energi.

Les også: Energiregnskap - har havvindmøller noe for seg?

Noe må ha endret seg i løpet av de siste årene, om ikke annet så er i alle fall argumentasjonen ganske anderledes enn i 2005 da Arbeiderpartiets Asmund Kristoffersen, som leder av energi- og miljøkomiteen i Nordisk Råd, uttalte følgende:

- Vi går mot en kraftkrise i Norge og i de andre nordisk land. Dersom vi ikke bygger ny kraft, blir vi mer og mer avhengig av sterkt forurensende kullkraft fra Danmark og Polen, og ikke minst usikker atomkraft fra farlige atomkraftverk i Russland.

Det er ikke lett for en legmann å holde orden på dette.

Johansen mener imidlertid at "dersom det skal utvikles vindkraft i Norge må det være for eksport. Han var samtidig redd for at økt krafteksport vil komme på bekostning av den kraftkrevende industrien i Norge.

Les også: Vindkraft tar av, men ikke i Norge

Norsk Vindkraftforening er naturlig nok uenige. Generalsekretær Øyvind Isachsen sier til Teknisk Ukeblad at han er kritisk til at Norges gode kraftsituasjon brukes som argument mot vindbransjen. Samme argument ville aldri ha blitt brukt mot laksenæringa eller olje- og gassnæringa, mener han.

- Er det noe laksebehov eller oljebehov i Norge? Vi kunne selvfølgelig stengt grensene og spist laks fem ganger i uka og kjørt bilene våre på norsk olje og gass i 300 år framover, men ingen krever det, sier Isachsen.

Les også:Teknologier for fremtidens energiproduksjon

- Om dette er den gjengse oppfatningen i Arbeiderpartiet forklarer det jo hvorfor regjeringen ikke når et ti år gammelt mål om 3 TWh vindkraft innen 2010 og hvorfor støttesystemet for vindkraft har vært så uforutsigbart, sier Håvard Lundberg i Bellona til Teknisk Ukeblad.

Les også: Grønn økonomi redder klimaet

- Johansen trekker opp et kunstig motsetningsforhold mellom mer utveksling av kraft og den kraftkrevende industrien. Mer kraftutveksling betyr ikke kroken på døra for norsk industri, men er helt nødvendig i et marked med en stor andel av fornybar kraft, sier Lundberg.

Les også:Store utfordringer for vindkraft til havs

Samtidig ser det ut til at vindkraftmarkedet er i ferd med å bli redusert, også internasjonalt. Dette har nok noe med finanskrisen å gjøre, men verdens største produsent av vindmølleblader, danske LM Glasfiber, har vært nødt til å redusere staben med 1900 personer i år.


Ap tviler på vindkraften - Teknisk Ukeblad