Energiregnskap - har havvindmøller noe for seg?

Fremskrittspartiets representant i Stortingets miljø- og energikomité, Ketil Solvik-Olsen, er ute å regner på norsk energiforbruk. Han legger til grunn at norsk olje og gass genererer energi tilsvarende 2.500 TWh. Skulle man bygd ut offshore vindkraft med tilsvarende kapasitet, og legger til grunn Statoils tall (én krone i støtte per kilowatt time), ville den årlige kostnaden bli 2.500 milliarder kroner. Solvik-Olsen bruker dette som argument mot en satsing på havvindmøller.

Skal man erstatte Norges oljeproduksjon med vindmøller, trengs det 177.117 vindmøller, hver med en kapasitet på 3 MW, ifølge Solvik-Olsen. Hvilke tall han regner med er ikke lett å få tak på, men tallet kan ha kommet frem omtrent på denne måten:

2.500x10¹² wattimer årlig / (0,55x(3x10⁶) watt per mølle) / 365 dager / 24 timer = ca 173.000 møller
- da forutsatt at møllene i snitt produserer 55% av den maksimale produksjonskapasiteten.

Tilsynelatende enkel matematikk. Problemet er bare at nesten all denne energien forbrukes utenfor Norge. Norsk industri, tjenesteyting, varme, belysning forbruker knapt 140 TWh per år. Plusser vi på for transportsektoren endte Norges samlede energiforbruk om lag 339 TWh i 2008.

Olje- og gassektoren er i seg selv svært energikrevende. Fakling og forbruk av naturgass samt strømforbruk til denne næringen utgjorde til sammen rundt 67 TWh i 2008.

Dersom vi skulle slutte med all produksjon av olje og gass ville det årlige energibehovet i Norge være 228 TWh (netto innenlands sluttforbruk ifølge SSB). 120 TWh dekkes av vannkraft i et normalår. Svært forenklet kan vi dermed si at hovedutfordringen er å skaffe rundt 110 TWh til ulike former for transport og annet energiforbruk.

Regner vi på energibehovet isolert kan dette i teorien dekkes ved hjelp av drøyt 14 tusen vindmøller, forutsatt en maksimal energiproduksjon per mølle på 3MW og en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 30%.

14.000 møller x 0,3(3.000.000 Watt) x 24 timer x 365 dager= 1,1x10¹⁴ Wattimer = 110 TWh

Ifølge en studie fra US Department of Energy (DOE) vil det være mulig å innføre av 300 GW vindkraft i USA, innen 2030. En tidligere studie av National Renewable Energy Laboratory har sett på mulightene for en raskere utbygging av vindkraft, og funnet at opp til ca 600 GW kan realiseres innen 2030. Et amerikansk forslag til energiplan for 2030 har som mål å bygge ut 380 GW, noe som kan være realistisk. For å realisere denne mengden vindenergi trengs et landområde på rundt 75.000 kvadratkilometer, eller 10% av landområdet i Texas, men mindre enn 2% av området (knapt 1500 kvadratkilometer) vil være opptatt av tårn, veier og annet utstyr.

14 tusen havvvindmøller kan muligens skaffe energien, men løser ikke problemet med å frakte energien dit den skal forbrukes. Noe kan åpenbart fraktes som strøm i et ledningsnett, mens mye må konverteres til en annen energibærer. Her kan kanskje hydrogen være en mulighet på sikt.

Skal vi tjene inn det vi taper på ikke å selge petroleumsprodukter må det selvsagt langt flere vindmøller til. Men det eneste sikre er jo at oljen tar slutt, så å forske på et bredt spekter av alternative former for energiproduksjon er åpenbart ganske smart. Havvindmøller er åpenbart ikke svaret på alt, men en form for engergiproduksjon som kan matche våre vandkraftverk ganske godt.