Baksiden av Bjørvika planlegges med en rekke hus på opptil 22 etasjer. Plan- og bygningsetaten er forberedt på protester.
I dag kom forslaget til reguleringsplan for den største og delen av det man kaller ”barcode”-bebyggelsen langs sørsiden av sporområdet på Oslo S ut på høring.
Kjennetegnene for ”barcode”-konseptet er
- Gjennomgående og smale tomteteiger fra Nyland allé inn mot sporområdet.
- Rettvinklede, men til dels sprelske bygningsformer og fasadeuttrykk med stor grad av variasjon.
- Hyppige smug som i tillegg til den store volumvariasjonen skal skape åpenhet gjennom kvartalene.
Siktakser med lavere byggehøyde fra gatene på Grünerløkka mot Ekebergåsen sikres
gjennom området. Planforslaget gir rom for en bydel med varierte bygningsformer, åpenhet på tvers av byggefeltet og god tilgjengelighet. Krav til variasjon i volum, størrelse, materialitet, program, offentlig tilgjengelige rom, taklandskap samt antall og type innganger inngår i planen. Planen skal videre bidra til åpenhet, lysinnslipp og transparens i byggeområdet opp mot Oslo S.
Smale blokker skal "redusere følelsen av en mur mot fjorden". Tja!
Plan- og bygningsetaten vektlegger samspillet mellom byggevolum, høyder og
formingsregler gjennom høringen, siden mange har fryktet at prosjektet skulle utgjøre en ”mur” mot den bakenforliggende byen. Det kan være aktuelt å sette inn tiltak for å øke åpenheten ytterligere etter høringsperioden.
For å sikre Bispevika som en levende bydel, foreslås et bredt spekter av formål tillatt: bolig, forretning, kontor, hotell, bevertning, allmennyttig formål for kultur, undervisning og idrett og garasjeanlegg innenfor Bjørvikaplanens strenge parkeringsnormer. Planen sikrer at minimum 20 % av bygningsarealene fylles av boliger.
Planområdet gjennomskjæres av to gater i tillegg til Stasjonsallmenningen. Et viktig tema som ønskes belyst gjennom høringen er antallet gjennomgående åpne mellomrom og i hvilken grad disse skal kunne glasses inn. Andre viktige temaer som kan drøftes er andelen av gateplanet som kan nyttes til forretninger, lokalklima og vindforhold i smugene og gatene og forholdet mellom Barcodebebyggelsen og Stasjonsallmenningen som utvider seg mot fjorden.
Innlegg
Legg inn en kommentar