Finnair med sauna i fly

Lei av lange kjedelige flyturer? Finnair vil at du skal nyte flyturen, med minst mulig klær på. Mens en rekke flyselskaper stripper sine service-tilbud, og de reisende "kles nakne" i kroppsscannere på flere flyplasser, er det bare passasjerene som stripper hos Finnair.

Flyselskapet gir seg ikke med spa på flyplassen. Nå bygger Finnair også badstuer på alle sine nye airbuser, får DN.no opplyst.

- Dette er for oss en svært god måte å utnytte varmeutviklingen fra motorene underveis. Samtidig tror vi den finske saunatradisjonen vil kunne bidra til å senke skuldrene til stressede flyreisende, så dette er for oss en vinn-vinn-situasjon, forklarer salgsdirektør i Finnair Norge, Kenneth Gillberg.

DN.no

En dødsdom for Ivar og Billy?

Hva skal du ha i hyllene om ti år?

Spørsmålet virker kanskje absurd i dag, men det er ikke like fjernt for alle. For hva har man i hyllene? Bøker, cd-er,filmer og papirer – kanskje et fotoalbum? Med andre ord - ingenting som ikke får plass i en pc.

Noen har allerede gått hardt til verks – og har en lettere jobb enn de fleste andre når de skal rydde.

- Jeg har nesten ingen papirer hjemme. Alt blir lest inn av en skanner og kastet, forteller Gudbrand Eggen, it-konsulent og foregangsmann når det gjelder såkalt «dematerialisering» – at ting som tidligere var fysiske produkter nå lever sitt digitale liv på pc-en. Det er både praktisk og miljøvennlig.

DN.no

Liten risiko for fuktskader med tykkere isolasjon

50 cm tykke vegger.
Foto: NorOne

Rapporten Høyisolerte konstruksjoner og fukt fra SINTEF Byggforsk har kartlagt risikoen for økt omfang av fuktskader ved økte isolasjonstykkelser. Konklusjonen for de fleste konstruksjonene er at risikoen for fuktskader og muggvekst øker noe, men at dette i de fleste tilfeller lett kan motvirkes ved riktige material- og konstruksjonsvalg, samt riktig utførelse.

Det er en bekymring i byggenæringen for at faren for fuktskader i klimaskallet øker i takt med de stadig strengere kravene til isolasjon i yttervegger, gulv og tak. Rent teoretisk vet man at fuktnivået i ytre deler av konstruksjonen øker med isolasjonstykkelsen. Hva dette betyr i praksis, og om det i det hele tatt er verdt å ta hensyn til denne effekten, har imidlertid til en viss grad vært uavklart.

SINTEF Byggforsk konkluderer med at det normalt ikke er behov for spesielle tiltak for bindingsverksvegger for å motvirke effekten av kaldere ytre deler av konstruksjonen og økt relativ luftfuktighet som følge av økte isolasjonstykkelser. Dette gjelder også for luftede tak og kalde loft. Forutsetningen er at normale anbefalinger for konstruksjonsoppbygging er fulgt, for eksempel når det gjelder krav til vindsperrens og dampsperrens dampmotstand, samt at konstruksjonene har god lufttetthet.

Dersom disse anbefalingene derimot ikke er fulgt, kan det være aktuelt med spesielle tiltak. Å benytte et vindsperresjikt med så liten dampmotstand som mulig er trolig det mest effektive tiltaket.

Enkelte konstruksjoner som for eksempel kryperom og innvendig isolerte betongvegger er imidlertid i utgangspunktet ugunstige og skadeutsatte. En økning i isolasjonstykkelsen fører til at de blir enda mer ugunstige og derfor i utgangspunktet ikke bør brukes.

SINTEF Byggforsk konkluderer videre med at den negative effekten av lengre uttørkingstid av byggfukt (og tilfeldige lekkasjer) er større enn effekten av kaldere ytre deler. Både beregninger og laboratoriemålinger viste at det tar lengre tid å tørke ut høye nivåer av byggfukt og eventuelle tilfeldige lekkasjer når isolasjonstykkelsen øker, og det ble registrert opptil en fordobling av uttørkingstiden ned til fuktnivåer hvor det ikke er risiko for muggvekst.

Ifølge SINTEF Byggforsk medfører dette at man må gjøre tiltak for å unngå negative konsekvenser, noe som tilsier at det må fokuseres sterkere på å unngå oppfukting under bygging. Slike tiltak er værbeskyttet bygging (teltsystemer, tildekkinger etc.), fuktmålinger og god uttørking før lukking av konstruksjoner.

Rapporten kan lastes ned gratis på sintefbok.no.

SINTEF

Firefelts bru i massivtre over Mjøsa

I forbindelse med byggingen av ny E6 skal det bygges ny bru med fire felt over Mjøsa. Statens Vegvesen har startet opp et forprosjekt for å se på mulighetene for å bygge en motorveibru i tre.

- Her ligger det en klar utfordring for fagmiljøene å vise treets fortreffelighet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Første etappe i dette prosjektet var en workshop avholdt på Honne kurs- og konferansesenter nylig. Her ble det konkludert med at det er teknisk mulig å bygge en trebru som er 1300 meter lang og med fire kjørefelt. Dette vil i så fall bli verdens største trebru. Et slikt prosjekt vil være av stor betydning for næringslivet i Innlandet, og vil bli en attraksjon i regionen.

- Vi har teknologien og vi har kompetansen. Her ligger det en klar utfordring for fagmiljøene å vise treets fortreffelighet, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp).

Neste etappe i forprosjektet er en internasjonal konferanse som skal avholdes på Lillehammer i september.

Trebruk: I forbindelse med byggingen av ny E6 skal det bygges ny bru med fire felt over Mjøsa. Statens Vegvesen har startet opp et forprosjekt for å se på mulighetene for å bygge en motorveibru i tre.

Verdens byer har klimanøkkelen

I følge en ny WWF-rapport kommer 80 prosent av verdens klimautslipp nå fra byer.

- Verdens byer holder klimanøkkelen og må ta store grep dersom vi skal klare å holde temperaturøkningen under to grader, sier Rasmus Hansson, generalsekretær i WWF-Norge.

I den nye WWF-rapporten Reinventing the City understrekes det verdens byer vokser rask, særlig i utviklingsland.

I rapporten anslås det at 350 billioner dollar vil bli investert i urban infrastruktur globalt de neste tiårene. Disse midlene må systematisk dreies mot investeringer i energieffektive løsninger og karboneffektiv byplanlegging, påpeker WWF. Rapporten fremhever den kinesiske byen Baoding, Malmø og Masdar City som eksempler på byer som tar utfordringen.

Rapporten er utarbeidet av WWF i samarbeid med konsulentselskapet Booz & Company.

• Reinventing the City 947 KB pdf

WWF Norway

Finalister til Statens Bymiljøpris

Statens Bymiljøpris deles ut hvert år, og i år er temaet ”Vann og byens liv”. Av de nominerte byene har Bergen og Trondheim utpekt seg, og har blitt trukket ut til å være med i finalerunden.

Leder for juryen, Ketil Kiran, begrunner valget av finalister slik:

Bergen:

- På tross av de siste måneders tørre vær, er Bergens identitet udiskutabelt knyttet til vann. Søknaden fra Bergen kommune gjør godt rede for koblingen mellom byen og vannet, i ulike former, og den viser en bred kartlegging, kunnskap og bevissthet om vann som ressurs, og om årsakssammenhenger mellom vannforvaltning og byplan.

Trondheim:

- Trondheim kommune framhever gjenåpningen av Ilabekken. Det arbeidet som er gjort er et godt eksempel på et målrettet vannmiljøprosjekt som er gjennomført ved hjelp av smidig budsjetthåndtering og på tross av komplekse avhengighetsforhold mellom mange involverte parter.

Byene har frist til 19. april for å sende inn ytterligere informasjon og begrunnelse for hvorfor de fortjener prisen. Juryen vil så reise på befaring til byene i løpet av mai, og vinneren vil bli offentliggjort 14. juni i Oslo

Selve prisutdelingen vil finne sted i vinnerbyen til høsten.

Les mer om kriteriene for Statens Bymiljøpris 2010

Les mer om Statens Bymiljøpris

Regjeringen.no

Augmented reality i biler

Nettstedet Mashable skriver om General Motors tanker om hvordan ny teknologi kan forbedre biler og trafikk. GM ser for seg at en rekke systemer i bilen hjelper sjåføren: GPS-navigasjon, kamera som ser i mørke og bildeanalyse. Det hele knyttet til et display, integrert ifrontvinduet.



BMW vil også være med på utviklingen:



Via NRKbeta

Rapport om biodrivstoff

- Det har vært vondt å se hvordan regjeringspartiene har rotet til debatten om reduserte utslipp fra transportsektoren. Regjeringen har funnet det lettere å definere målet, enn å tåle medisinen som kreves for å nå det, sier Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri.

Stortingets vedtak om å innføre avgift på biodiesel fra 1.1.2010 har skapt debatt.

- Den demonstrerte at det er behov for oppklaringer om faktiske forhold knyttet til klimaeffekten til forskjellige typer biodrivstoff, hvilket biodrivstoff som selges i Norge, hvilke muligheter som finnes for å sikre bærekraftig biodrivstoff og hvilke virkemidler som trengs for å øke produksjon og bruk av bærekraftig biodrivstoff.

En ny rapport skal øke kunnskapsnivået om biodrivstoff og bidra til oppklaringer.

Regjeringen, som i denne perioden har oppfordret til produksjon og bruk av biodrivstoff, innførte avgift på biodiesel ifm. at statsbudsjettforslaget for 2010 ble lagt fram i oktober. Noen uker senere fattet Stortinget avgiftsvedtaket. Stikk i strid med tidligere signaler.

Biodrivstoff er et av de viktigste tiltakene for å redusere utslippene fra transportsektoren. "Klimakur", som Klima- og forurensningsdirektoratet nettopp la fram, fokuserer spesielt på biodrivstoff som virkemiddel, det samme gjør EU.

I Norge produseres biodrivstoff fra følgende kilder/råvarer;

- Rapsbasert biodiesel fra Europa,
- bioetanol laget av sukkerrør fra Brasil,
- bioetanol fra skandinavisk trevirke,
- biogass basert på kloakk.

Rapporten har en omfattende kildeliste, som kan brukes for å skaffe ytterligere informasjon om biodrivstoff.


BEREKRAFTIG BIODRIVSTOFF.pdf — PDF, 3,7MB

Norsk industri

Storbritannia vurderer energilån

I Storbritannian foreslår regjeringen at husholdninger skal ha mulighet til å ta opp gunstige lån for å investerer i energieffektiviseringstiltak.

En grunn til at det ikke blir investert i energieffektivisering er høye investeringskostnader, selv om energieffektiviseringstiltakene lønner seg på sikt. For å stimulere husholdningene til å sette i verk tiltak, har den britiske regjeringen lagt frem et lovforslag for parlamentet.

Lovforslaget innebærer at lån i energieffektiviseringstiltak kan følge huset og ikke personen. Dette skal redusere barrierene husholdningene har for å investerer i energitiltak når de er usikre på hvor lang tid de skal bo på et sted. Ofte har en husholdning et kortere tidsperspektiv enn 15-20 år.

Vil du lese mer om dette kan du gå inn her

Lavenergiprogrammet

Kald vinter, varm klode

Ukebrevet Mandag Morgens undersøkelse viser at 45 prosent av befolkningen mener klimatrusselen er overdrevet. Fortsatt er flertallet av befolkningen bekymret for klimaendringene, men denne andelen er nå gått betydelig ned.

- Klimafornekterne har klart å så tvil hos mange, godt hjulpet av en kald og snørik vinter og ei regjering som ikke klarer å vise gjennom handling hva som står på spill. Når politikerne sier det er alvorlig men ikke gjør nok med problemet, da tror heller ikke folk det er alvorlig, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet er skremt av undersøkelsen, og mener den viser hvor viktig det er med økt kunnskap om klimakrisen.

- Kritikken som er kommet mot klimapanelet den siste tiden berører overhodet ikke det vitenskapelige grunnlaget de har lagt fram. Selv om klimasaken diskuteres blant forskerne, er enigheten overveldende blant verdens ledende klimaforskere om at klimatrusselen er reell. Det er et farlig spill å gamble med at flertallet av klimaforskerne tar feil, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet mener det er viktig at alle som fortsatt tror at klimaendringene kan utgjøre en trussel nå står sammen.

- Klimaspørsmålet dreier seg til syvende og sist om en villig til å gamble med jordas fremtid ved å satse på at FNs klimapanel tar feil. Vi i Naturvernforbundet jobber hver dag for at politikerne ikke skal ta risikere fremtiden vår på denne måten. Det er fullt mulig å løse klimaproblemet både i Norge og globalt. Men jo lengre vi venter, jo dyrere og vanskeligere blir det. Derfor trenger vi all den hjelpen vi kan få fra miljøbevisste folk til å sikre en miljøvennlig og rettferdig fremtid for alle, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet.no

Ingen får miljøpris på Designdagen

I år er det ingen norske bedrifter som mottar Miljøprisen på Designdagen.

Prisen deles ut årlig under Designdagen til den bedriften som har utviklet et produkt eller en løsning med vesentlig miljøegenskaper. Prosjektleder Eline Strøm-Gundersen i Norsk Designråd er skuffet over at ingen var i nærheten av å gjøre seg fortjent til den viktige prisen i år.

- Miljøprisen handler om samfunnsansvar. Prisen løfter fram selskaper som ved målrettet bruk av design reduserer miljøbelastningen og skåner miljøet. Dette er verdier som blir stadig viktigere for bedrifter som ønsker å hevde seg både i Norge og internasjonalt, sier hun og trekker fram fjorårets vinner som eksempel.

- Kontormøbelprodusenten HÅG mottok i fjor prisen for stolen HÅG Futu, der sparsomt materialbruk gjør at hele 97 prosent av stolen kan gjenbrukes. I tillegg introduserte de et nytt gjenvinnbart tekstil, Håg Futuknit, som gjorde det tradisjonelle skummaterialet som brukes i slike stoler overflødig, sier hun.

Britiske Helen Hughes er en av Europas ledende eksperter på området på bærekraftig design:

- Bedrifter som tør å satse på bærekraftighet har større sjanse til å vinne kampen om kundenes hjerte og lommebok, og nettopp her kan design spille en nøkkelrolle, sier Hughes. Hun jobber i det internasjonale designbyrået Designbridge, som har et av verdens ledende kunnskapsmiljøer på bærekraftig design.

Nekter å senke kravene
Selv om Norsk Designråd i år nominerte null selskaper til Miljøprisen, er en enstemmig jury enige i at kravene ikke skal jekkes ned.

- Selv om ingen mottok prisen i år, er det helt uaktuelt å fire på kravene. Miljøprisen henger høyt, og det skal være en ære å motta den, sier miljøsjef Gry Dahl i Veolia. Hun har bidratt som miljøekspert i juryeringen, og forteller at bedriftene som nomineres må kunne vise en helhetlig miljøtankegang.

Dahl mener miljøbevisste forbrukere bidrar til at bedriftene ønsker å utvikle mer miljøvennlige produkter, men norske forbrukere er tradisjonelt litt mindre miljøbevisste enn i resten av Norden.

Norsk Designråd

"Skinput" og solkraft i asfalten

Mange av de store it-selskapene bruker vanvittig mye penger på forskning og utvikling. Her er fem av de morsomste, stiligste, nyttigste eller rareste forskningsprosjektene noen av de største it-selskapene jobber med akkurat nå.

1. Touchskjerm på armen
Les mer om prosjektet her, og sjekk den imponerende demonstrasjonen av "Skinput" her:



2. Videokart og super-HD
Microsoft jobber mye med kart, bilder og vide, og nylig viste selskapet en helt ny versjon av karttjenesten Bing Maps hvor de tar gatenivåvisning ett steg videre.



En del av teknologien er tilgjengelig allerede i den nye versjonen av Bing Maps.

3. Reis til Mars
På TED-konferansen i februar viste Google frem sitt Liquid Galaxy-prosjekt, som tar Google Earth et skritt videre.



4. Finn dine røtter
IBM jobber mye innenfor genforskning, og mener de i løpet av de nærmeste få årene ved hjelp av nanoteknologi skal kunne bygge en maskin som klarer å sekvensiere et menneskes genom. Les mer om prosjektet her .

Foto: National Geographic

5. Solkraft i asfalten
I løpet av de neste fem årene mener IBM de vil være i stand til å lage solceller som er hundre ganger tynnere enn dagens silisiumbaserte solceller, til en svært lav pris. Disse solcellene skal kunne "trykkes" på ulike underlag, og for eksempel kunne dekke bygninger, "sotede" vinduer, telefoner, pc-er, biler og klesplagg. Til og med asfalten i veiene skal kunne gjøres om til solkraftverk.




DN.no

Forskere vil lage kraft av avfall og flis

SINTEF har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi – og mener Norge bør utnytte resultatene til å bygge biofyrte varmekraftverk.

– Prosjektet har gitt teknologiske nyvinninger. Disse gjør det høyst relevant å trekke faste biobrensler som avfall og flis inn i diskusjonen om hvilke kraftkilder vi skal bruke i Norge, sier prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energi.

– Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere. Nå er tida moden for å vurdere bygging av store bio-baserte kraftverk her i landet, og i tillegg flere mellomstore anlegg enn de få vi har, framholder Sørum.

Noe for Skogn?
Sjefsforskeren understreker at ”store anlegg” i denne sammenhengen vil si kraftverk med en produksjonskapasitet som vil monne i regioner med kraftunderskudd.

Helt konkret ser Sørum et varmekraftverk matet med biobrensel som et mulig alternativ til gasskraftverket som aldri ble realisert på Skogn i Nord-Trøndelag.

Rivningsavfall i fokus
Internasjonalt har Finland og Sverige gått foran når det gjelder utbygging av store varmekraftverk som bruker biobrensel. Disse anleggene fyres med flis. Finland har verdens største flisfyrte kraftverk. Årsproduksjonen her utgjør litt under halvparten av produksjonskapasiteten til det norske gasskraftverket på Kårstø.

Flis er ett av de reineste – og dermed mest effektive – faste biobrenslene som finnes. Med flisfyring har det til nå vært mulig å omgjøre rundt 30 prosent av energiinnholdet i brenslet til elektrisitet. Men takket være EU-prosjektet seiler trebasert rivningsavfall nå opp som et energimessig likeverdig – og samtidig langt

Forbrenning av fornybare ressurser, som trevirke, bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten. Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenning av trevirke tatt opp av nye trær.

Enda høyere virkningsgrad
Avfallstrevirke er et billig men krevende brensel som normalt ville hatt en virkningsgrad som er betydelig lavere enn for rent trevirke.

– I EU-prosjektet har vi spesialutviklet en kraftverksløsning for trebasert rivningsavfall, ved å utforme en ny type brennkammer og bruke tilsetningsstoffer i røykgassen.

– Prosjektet har dokumentert at man ved å gjøre dette faktisk får enda litt mer kraft ut av rivningsavfallet enn av dagens utnyttelse av flis. Og dette vel å merke uten at man får de rustskadene på dampkjelen som tidligere ville ha oppstått ved så intensiv utnyttelse av avfallsbasert brensel, sier prosjektleder Sørum.

SINTEF

Energieffektive passivhus kan bli standard raskare

Ill. Passivhus.no.

Ein rapport Mulitconsult/Sintef Byggforsk frå syner at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg allereie om tre til fem år.

- Det er eit interessant innspel i arbeidet vi no gjer for å få meir energieffektive bygg. Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringa har sagt at alle nye bygg skal ha så kalla passivhusstandard innan 2020. Rapporten frå Mulitconsult/Sintef Byggforsk syner at under visse føresetnader kan alle nye bygg vere passivhus allereie i 2013-2015. Passivhus brukar om lag 75 prosent mindre energi til oppvarming enn tradisjonelle bustader.

Rapporten peikar også på at det kan vere ein fordel om forskriftene stiller krav om passivhusstandard utan å gå vegen om ein opptrappingsplan, slik ein tidlegare har tenkt. Heile 3000 passivhus er for tida under planlegging og vurdering. Navarsete meiner det kan vere eit teikn på at ein kan ta neste steg raskare enn ein trudde for berre eit år sidan.

- Vi har lenge oppmoda byggjenæringa til å førebu seg på stadig strengare energikrav. Arbeidsgruppa eg sette ned før jul i fjor vil sjå på korleis vi best kan få til meir energieffektive bygg i praksis seier statsråden.

Arbeidsgruppa sitt mandat er å sjå på kva mål ein kan setje for energieffektiviseringa, og vurdere tiltak og verkemiddel både for nye og eksisterande bygg.

Gruppa skal levere si innstilling innan 1. juli 2010.

Passivbygg som forskriftskrav i 2020. Multiconsult Sintef Byggforsk (pdf).

Regjeringen.no

Statkraft åpner sin første solpark i Italia

Foto: Statkraft

Statkraft åpner i dag sin aller første solpark, Casale i Aprilia syd for Roma. Med en samlet kapasitet på 3,3 MW og en årlig kraftproduksjon på 4,5 millioner kWh, vil solparken levere fornybar energi tilsvarende forbruket i cirka 1200 italienske husholdninger.

-Utvikling av solkraft er en del av vår strategi for å opprettholde Statkrafts posisjon som størst i Europa innen fornybar energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen.

Statkraft kunngjør samtidig en rammeavtale med Siemens Energy om bygging av inntil 40 MW ny solkraft i Italia i løpet av 2010. Rammeavtalen dekker hele Statkrafts prosjektportefølje i Italia og byggingen av den neste solparken er ventet å starte i løpet av våren 2010.

Statkraft har som mål å eie og drive solparker med en kapasitet på minst 75 MW innen 2012. Geografisk fokus er Italia og Spania, der solinnstrålingen er høy og rammevilkårene er gode i form av etablerte støttesystemer.

Statkraft