Kald vinter, varm klode

Ukebrevet Mandag Morgens undersøkelse viser at 45 prosent av befolkningen mener klimatrusselen er overdrevet. Fortsatt er flertallet av befolkningen bekymret for klimaendringene, men denne andelen er nå gått betydelig ned.

- Klimafornekterne har klart å så tvil hos mange, godt hjulpet av en kald og snørik vinter og ei regjering som ikke klarer å vise gjennom handling hva som står på spill. Når politikerne sier det er alvorlig men ikke gjør nok med problemet, da tror heller ikke folk det er alvorlig, sier leder i Naturvernforbundet Lars Haltbrekken.

Naturvernforbundet er skremt av undersøkelsen, og mener den viser hvor viktig det er med økt kunnskap om klimakrisen.

- Kritikken som er kommet mot klimapanelet den siste tiden berører overhodet ikke det vitenskapelige grunnlaget de har lagt fram. Selv om klimasaken diskuteres blant forskerne, er enigheten overveldende blant verdens ledende klimaforskere om at klimatrusselen er reell. Det er et farlig spill å gamble med at flertallet av klimaforskerne tar feil, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet mener det er viktig at alle som fortsatt tror at klimaendringene kan utgjøre en trussel nå står sammen.

- Klimaspørsmålet dreier seg til syvende og sist om en villig til å gamble med jordas fremtid ved å satse på at FNs klimapanel tar feil. Vi i Naturvernforbundet jobber hver dag for at politikerne ikke skal ta risikere fremtiden vår på denne måten. Det er fullt mulig å løse klimaproblemet både i Norge og globalt. Men jo lengre vi venter, jo dyrere og vanskeligere blir det. Derfor trenger vi all den hjelpen vi kan få fra miljøbevisste folk til å sikre en miljøvennlig og rettferdig fremtid for alle, sier Haltbrekken.

Naturvernforbundet.no

Ingen får miljøpris på Designdagen

I år er det ingen norske bedrifter som mottar Miljøprisen på Designdagen.

Prisen deles ut årlig under Designdagen til den bedriften som har utviklet et produkt eller en løsning med vesentlig miljøegenskaper. Prosjektleder Eline Strøm-Gundersen i Norsk Designråd er skuffet over at ingen var i nærheten av å gjøre seg fortjent til den viktige prisen i år.

- Miljøprisen handler om samfunnsansvar. Prisen løfter fram selskaper som ved målrettet bruk av design reduserer miljøbelastningen og skåner miljøet. Dette er verdier som blir stadig viktigere for bedrifter som ønsker å hevde seg både i Norge og internasjonalt, sier hun og trekker fram fjorårets vinner som eksempel.

- Kontormøbelprodusenten HÅG mottok i fjor prisen for stolen HÅG Futu, der sparsomt materialbruk gjør at hele 97 prosent av stolen kan gjenbrukes. I tillegg introduserte de et nytt gjenvinnbart tekstil, Håg Futuknit, som gjorde det tradisjonelle skummaterialet som brukes i slike stoler overflødig, sier hun.

Britiske Helen Hughes er en av Europas ledende eksperter på området på bærekraftig design:

- Bedrifter som tør å satse på bærekraftighet har større sjanse til å vinne kampen om kundenes hjerte og lommebok, og nettopp her kan design spille en nøkkelrolle, sier Hughes. Hun jobber i det internasjonale designbyrået Designbridge, som har et av verdens ledende kunnskapsmiljøer på bærekraftig design.

Nekter å senke kravene
Selv om Norsk Designråd i år nominerte null selskaper til Miljøprisen, er en enstemmig jury enige i at kravene ikke skal jekkes ned.

- Selv om ingen mottok prisen i år, er det helt uaktuelt å fire på kravene. Miljøprisen henger høyt, og det skal være en ære å motta den, sier miljøsjef Gry Dahl i Veolia. Hun har bidratt som miljøekspert i juryeringen, og forteller at bedriftene som nomineres må kunne vise en helhetlig miljøtankegang.

Dahl mener miljøbevisste forbrukere bidrar til at bedriftene ønsker å utvikle mer miljøvennlige produkter, men norske forbrukere er tradisjonelt litt mindre miljøbevisste enn i resten av Norden.

Norsk Designråd

"Skinput" og solkraft i asfalten

Mange av de store it-selskapene bruker vanvittig mye penger på forskning og utvikling. Her er fem av de morsomste, stiligste, nyttigste eller rareste forskningsprosjektene noen av de største it-selskapene jobber med akkurat nå.

1. Touchskjerm på armen
Les mer om prosjektet her, og sjekk den imponerende demonstrasjonen av "Skinput" her:



2. Videokart og super-HD
Microsoft jobber mye med kart, bilder og vide, og nylig viste selskapet en helt ny versjon av karttjenesten Bing Maps hvor de tar gatenivåvisning ett steg videre.



En del av teknologien er tilgjengelig allerede i den nye versjonen av Bing Maps.

3. Reis til Mars
På TED-konferansen i februar viste Google frem sitt Liquid Galaxy-prosjekt, som tar Google Earth et skritt videre.



4. Finn dine røtter
IBM jobber mye innenfor genforskning, og mener de i løpet av de nærmeste få årene ved hjelp av nanoteknologi skal kunne bygge en maskin som klarer å sekvensiere et menneskes genom. Les mer om prosjektet her .

Foto: National Geographic

5. Solkraft i asfalten
I løpet av de neste fem årene mener IBM de vil være i stand til å lage solceller som er hundre ganger tynnere enn dagens silisiumbaserte solceller, til en svært lav pris. Disse solcellene skal kunne "trykkes" på ulike underlag, og for eksempel kunne dekke bygninger, "sotede" vinduer, telefoner, pc-er, biler og klesplagg. Til og med asfalten i veiene skal kunne gjøres om til solkraftverk.




DN.no

Forskere vil lage kraft av avfall og flis

SINTEF har ledet EUs største forskningsprosjekt på bioenergi – og mener Norge bør utnytte resultatene til å bygge biofyrte varmekraftverk.

– Prosjektet har gitt teknologiske nyvinninger. Disse gjør det høyst relevant å trekke faste biobrensler som avfall og flis inn i diskusjonen om hvilke kraftkilder vi skal bruke i Norge, sier prosjektleder Lars Sørum ved SINTEF Energi.

– Prosjektet gjør det mulig å bruke billigere biobrensel til kraftproduksjon og samtidig få ut mer elektrisitet enn tidligere. Nå er tida moden for å vurdere bygging av store bio-baserte kraftverk her i landet, og i tillegg flere mellomstore anlegg enn de få vi har, framholder Sørum.

Noe for Skogn?
Sjefsforskeren understreker at ”store anlegg” i denne sammenhengen vil si kraftverk med en produksjonskapasitet som vil monne i regioner med kraftunderskudd.

Helt konkret ser Sørum et varmekraftverk matet med biobrensel som et mulig alternativ til gasskraftverket som aldri ble realisert på Skogn i Nord-Trøndelag.

Rivningsavfall i fokus
Internasjonalt har Finland og Sverige gått foran når det gjelder utbygging av store varmekraftverk som bruker biobrensel. Disse anleggene fyres med flis. Finland har verdens største flisfyrte kraftverk. Årsproduksjonen her utgjør litt under halvparten av produksjonskapasiteten til det norske gasskraftverket på Kårstø.

Flis er ett av de reineste – og dermed mest effektive – faste biobrenslene som finnes. Med flisfyring har det til nå vært mulig å omgjøre rundt 30 prosent av energiinnholdet i brenslet til elektrisitet. Men takket være EU-prosjektet seiler trebasert rivningsavfall nå opp som et energimessig likeverdig – og samtidig langt

Forbrenning av fornybare ressurser, som trevirke, bidrar ikke til drivhuseffekten så fremt uttaket i skogen ikke overgår gjenveksten. Så lenge denne grensa ikke overskrides, blir CO2 fra forbrenning av trevirke tatt opp av nye trær.

Enda høyere virkningsgrad
Avfallstrevirke er et billig men krevende brensel som normalt ville hatt en virkningsgrad som er betydelig lavere enn for rent trevirke.

– I EU-prosjektet har vi spesialutviklet en kraftverksløsning for trebasert rivningsavfall, ved å utforme en ny type brennkammer og bruke tilsetningsstoffer i røykgassen.

– Prosjektet har dokumentert at man ved å gjøre dette faktisk får enda litt mer kraft ut av rivningsavfallet enn av dagens utnyttelse av flis. Og dette vel å merke uten at man får de rustskadene på dampkjelen som tidligere ville ha oppstått ved så intensiv utnyttelse av avfallsbasert brensel, sier prosjektleder Sørum.

SINTEF

Energieffektive passivhus kan bli standard raskare

Ill. Passivhus.no.

Ein rapport Mulitconsult/Sintef Byggforsk frå syner at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg allereie om tre til fem år.

- Det er eit interessant innspel i arbeidet vi no gjer for å få meir energieffektive bygg. Eg har ambisjonar om at energibruken i bygg skal halverast innan 2040, seier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete.

Regjeringa har sagt at alle nye bygg skal ha så kalla passivhusstandard innan 2020. Rapporten frå Mulitconsult/Sintef Byggforsk syner at under visse føresetnader kan alle nye bygg vere passivhus allereie i 2013-2015. Passivhus brukar om lag 75 prosent mindre energi til oppvarming enn tradisjonelle bustader.

Rapporten peikar også på at det kan vere ein fordel om forskriftene stiller krav om passivhusstandard utan å gå vegen om ein opptrappingsplan, slik ein tidlegare har tenkt. Heile 3000 passivhus er for tida under planlegging og vurdering. Navarsete meiner det kan vere eit teikn på at ein kan ta neste steg raskare enn ein trudde for berre eit år sidan.

- Vi har lenge oppmoda byggjenæringa til å førebu seg på stadig strengare energikrav. Arbeidsgruppa eg sette ned før jul i fjor vil sjå på korleis vi best kan få til meir energieffektive bygg i praksis seier statsråden.

Arbeidsgruppa sitt mandat er å sjå på kva mål ein kan setje for energieffektiviseringa, og vurdere tiltak og verkemiddel både for nye og eksisterande bygg.

Gruppa skal levere si innstilling innan 1. juli 2010.

Passivbygg som forskriftskrav i 2020. Multiconsult Sintef Byggforsk (pdf).

Regjeringen.no

Statkraft åpner sin første solpark i Italia

Foto: Statkraft

Statkraft åpner i dag sin aller første solpark, Casale i Aprilia syd for Roma. Med en samlet kapasitet på 3,3 MW og en årlig kraftproduksjon på 4,5 millioner kWh, vil solparken levere fornybar energi tilsvarende forbruket i cirka 1200 italienske husholdninger.

-Utvikling av solkraft er en del av vår strategi for å opprettholde Statkrafts posisjon som størst i Europa innen fornybar energi, sier konsernsjef Bård Mikkelsen.

Statkraft kunngjør samtidig en rammeavtale med Siemens Energy om bygging av inntil 40 MW ny solkraft i Italia i løpet av 2010. Rammeavtalen dekker hele Statkrafts prosjektportefølje i Italia og byggingen av den neste solparken er ventet å starte i løpet av våren 2010.

Statkraft har som mål å eie og drive solparker med en kapasitet på minst 75 MW innen 2012. Geografisk fokus er Italia og Spania, der solinnstrålingen er høy og rammevilkårene er gode i form av etablerte støttesystemer.

Statkraft

Lyntog vinner over fly i Spania

Foto: A. www.viajar24h.com

Spania er verdensledende på høyhastighetstog. I løpet av 2010 går Spania forbi Japan og Frankrike som verdensledende på høyhastighetstog.

Den første spanske høyhastighetslinjen ble bygget mellom hovedstaden Madrid og Sevilla, og er senere videre til Malaga. For ikke lenge siden åpnet strekningen Madrid-Barcelona. Reisen mellom storbyene tar mindre enn 2,5 timer.

Aftenposten skriver at 600.000 nye arbeidsplasser er kommet til etter at den spanske utbygingen av lyntog begynte, og at det forventes 12.000 nye arbeidsplasser hvert år fram til 2020.

Mellom 2005 og 2020 investeres en billion (1000 milliarder) kroner i infrastruktur, av et totalbudsjett for jernbanen på rundt det dobbelte.

Høyhastighetstogene har forandret folks reisemønster. Halvparten av all persontransport mellom Madrid og Barcelona skjer med tog, på bekostning av flytrafikken.

Aftenposten.no

Når det ikke blåser

Hans Henrik Ramm skriver om skaleringsproblemene ved vindkraft, og hvordan dette fører til store kostnader knyttet til en beredskap av reservekraft. I Norge er vi kanskje heldige, men det forutsetter i tilfelle at vi kan bygge ut pumpekraftverk parallelt med vindkraft. Slik kan overskuddskraft utnyttes når det blåser mye, samtidig som vannkreften skalerer godt når det blåser mindre. Det hkelper dessverre ikke resten av Europa, som i stedet må finne måter å redusere kraftforbruket når det blåser lite-

Kees De Groot er en tidligere visepresident og forskningssjef i Shell. Cornelis le Pair er tidligere sjef for det hollandske forskningsrådet STW. For noen uker siden la de ut artikkelen "The hidden fuel costs of wind generated electricity" der de analyserte det tyske kraftproduksjonssystemet der ca. 10% i dag kommer fra vindkraft. Tyskland fremheves gjerne som et foregangsland for vindkraft, med meget rause subsidier.

Problemet er at vindkraften produseres av et landsomfattende system av vindparker som leverer mindre enn 20% av den samlede installerte kapasiteten (17,5% i snitt over årene 2000-2007). Det skyldes rett og slett at vinden ikke blåser like sterkt hele tiden, og ofte ikke i det hele tatt. Produksjonen faller i tredje potens av fallet i vindhastigheten, dvs at leveransene er bare ca. 12% av kapasiteten når vindhastigheten faller til det halve - og det er ren fysikk.

/../
Alle kraftverk har en bestemt optimal kapasitet. Når man avviker fra denne, svekkes effektiviteten. Det blir brukt mer brensel pr produsert enhet, og CO2-utslippene øker. Det krever også mer brensel når turbinene kjøres opp, og når de må kjøre på tomgang.
/../
Konklusjonen ble at hvis denne blir redusert til 45%, vil all vinningen gå opp i spinningen. Mer enn det, og vindkraften vil forårsake økte utslipp.

Offshore.no

Rådhuset i Ålesund får ny fasade

Ålesund rådhus fyller 30 år i år, og bygget har vært omdiskutert fra første stund. Rådhuset har et tydelig etterkrigsuttrykk, som mange vil karakterisere som brutalt.

Det konkrete problemet er imdlertid at fasaden forvitrer, noe som krever betydelig renovering. Løsningen blir nå å kle inn hele fasaden med glass.

- Rådhuset i Ålesund er tidstypisk for den arkitektoniske brutalismen som var på 50 og 60 og 70-tallet. I dag ser vi at rådhuset ikke er noe vakkert syn i forlengelsen av jugend-bebyggelsen i Ålesund. Bygget er nok i volum for stort. Men nå forsøker vi å ta noen grep slik at det skal bli bedre, sier ordfører Bjørn Tømmerdal.

NRK Nyhende

Global temperaturutvikling er framstilt feilaktig

Meteorologen Ph.D. Roy W. Spencer, som er engasjert i NASAs satellittovervåking av global temperatur, har undersøkt rådata og bearbeidede data av temperaturmålinger fra landstasjoner i USA. Han har påvist feilaktig framstilling av temperaturøkning fra ledende klimaforskere (Phil Jones, CRU UEA, UK), se http://www.drroyspencer.com/. Manipulering av rådata med dataprogram har vist en systematisk falsk temperaturøkning. Dr. Spencer mener at det er nødvendig med en fullstendig ny gjennomgang av temperaturmålinger, i likhet med det representanter for UK Met Office (britisk meteorologisk institutt) ønsker.

Dr. Spencers funn støttes også av disse rapportene:

• Meteorologene Joseph D’Aleo og Anthony Watts: Surface Temperature Records: Policy Driven Deception?
• Ph.D. Edward R. Long (tidl. NASA fysiker): Contiguous U. S. Temperature Trends Using NCDC Raw and Adjusted Data for One-Per-State Rural/Urban

Teknisk Ukeblad

Apples design gjennom historien

Fra den første Macen i 1984 til dagens iPhone, har Apples design vært helt utenom det vanlige. Visualiseringsselskapet Transparent House har laget en 3D-video som tar oss gjennom noen av Apples designklassikere de siste 34 årene. Videoen er laget med verktøyene 3D Studio Max og V-Ray.



Mac1.no

El-motorsykkel, utviklet i Norge

Robert H.P. Engels, gründer av eFree Motorcycles, er mannen bak Norges første el-motorsykkel av den tunge typen.

Motorsykkelen skal kunne kjøre 100 km uten lading, og Engels håper å få dette opp i 150 km etter hvert. Motorkraften angir han til å tilsvare en bensinmotor med 200 ccm når det gjelder kjøring og 400 ccm når den aksellererer. Forskjellen skyldes at el-motorer har annet ytelsesmønste.

- Den vil koste fra 120.000 til 150.000, avhengig av batteriene den utstyres med. Den vil være konfigurerbar og modulbasert som en datamaskin, sier Engels.

Tohjulingenes Tesla - DN.no

Rolex Learning Center

Det japanske arkitektkontoret SANAA har tegnet en enetasjes struktur som nærmest svever over bakken.



Rolex Learning Center er en del av Ecole Polytechnique Federale de Lausanne (EPFL) dekker 20.000 kvadratmeter, men har nesten ingen innvendige vegger.





"Human movements are not linear like in a train, but curve in a more organic way," sier arkitekten Ryue Nishizawa, når han skal forklare visjonen bak bygget. "With straight lines we only create crossroads, but with curves we can create more diverse interactions."



Kayuyo Sejima forklarer videre hvordan man ønsket å skape et miljø som både fremmer kreativitet og er behagelig å sepå: "We asked ourselves: what kind of space can a lot of people, doing different activities at the same time, enjoy being in? After we had the final shape, we used stairs and ramps from Lausanne and the Swiss landscape as precedents to learn how the gentle slopes can be used and enjoyed. We imagined that this type of open space might increase the possibility for new meetings or trigger new activities. In comparison to traditional study spaces, where corridors and classrooms are clearly separated, we hope that there will be many different ways to use the new space and that there will be more active interaction, which in turn will trigger new activities."







Book Patrol: New Swiss Library Will Run Like Clockwork

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design - Fase 2

237 bidrag kom inn til den internasjonale plan- og designkonkurransen for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbanen. Seks bidrag gikk videre, og alle de seks finalister har levert inn sine bearbeidede forslag innen fristen 26. februar.

Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort, men nedenfor kan du se de ulike forslagene. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres med full anonymitet. Juryen kan kåre inntil tre vinnerutkast, som alle har rett til å delta i etterfølgende forhandlinger.

Back in Black

Forum artis

m_box

Trylleesken

Urban Canvas

Urban Transition

Mer informasjon:

• Konkurransemateriale og annen informasjon, fase 1
• Konkurransebidrag fase 1
• 6 finalistbidrag som går videre til fase 2
• Konkurranseprogram for fase 2 (pdf 3MB)
• Juryen
• Tidsplan
  

Fase 2 bidrag - Statsbygg

Luksusforbruk av strøm i hytter

Foto: brian glanz

De siste fire årene har fritidsboliger økt sitt strømforbruk med 30 prosent. Det kan føre til at prisene presses opp og kraftforsyningene blir ustabile.

- Det er veldig frustrerende. Det økte forbruket i fritidsboliger vil gå direkte ut over industrien dersom det ikke kompenseres for i form av økt produksjon, sier administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen til Bergens Tidende.

Et av tiltakene politikerne bør vurdere er størrelsesbegrensning på nye hytter, mener industrisjefen.

- Det har en negativ psykologisk effekt at én gruppe i befolkningen får sløse med strømmen mens andre strammer inn og gjennomfører enøktiltak, sier energiekspert Kjell Gurigard.

Gurigard tror ikke arealbegrensning vil la seg gjøre. I stedet foreslår han et tak på strømforbruket gjennom en sperre i sikringsboksen som for eksempel forhindrer at det brukes mer enn 8000 kW, uansett hvor stor hytten er.

Samtidig som strømforbruket til hytter går opp, har forbruket i boliger gått motsatt vei. Hytteforbruket utgjør imidlertid bare om lag 1,3 prosent, av det totale strømforbruket i husholdningene i norske kommuner, ifølge tall fra SSB.

bt.no