Kartlegging viser mange byggfeil på boliger

På oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet har Menon Economics kartlagt omfanget og årsakene til byggfeil i Norge. Arbeidet har pågått gjennom 2021 og 2022, og nå er rapporten Omfang av byggfeil i Norge, klar.

Det har stor samfunnsmessig betydning hvilken kvalitet som er på boliger og bygninger. Byggfeil og andre mangler fører til ekstrakostnader og ulemper både for byggenæringen og for de som skal bruke bygningene. Dette er sløsing med penger, tid og materialer.

Kartleggingen tar for seg bygninger som er bygget de siste ti årene. De fleste bygningene som er undersøkt er oppført etter de gjeldende byggtekniske forskriftene i denne perioden, TEK10 eller TEK17. I utredningsarbeidet er det brukt en rekke datakilder for å skaffe omfattende informasjon, likevel gjelder kartleggingen først og fremst boliger. Årsaken er at digitale tilstandsrapporter, som blir utarbeidet ved boligsalg, har vist seg å være den beste kilden for å si noe om tilstanden i bygningsmassen.

Kartleggingen gir en god kjennskap til status for byggfeil og andre mangler ved norske boligbygninger. De innsamlede dataene viser at om lag 60 prosent av byggfeilene er knyttet til vann, enten i våtrom eller andre områder, slik som avløpsrør, varmtvannstank, vannbåren varme, nedløp og lignende.

DiBK definerer byggfeil som brudd på byggteknisk forskrift. Forskriften regulerer hvilke krav som gjelder til norske boliger og bygg.

Sentrale funn i kartleggingen

• De viktigste funnene viser:Det er minst én byggfeil i over halvparten av alle boligenheter som er oppført fra 2010 til 2020.
• Sannsynligheten for at byggfeil blir oppdaget avhenger av om byggfeilen utløser en skade eller om den blir oppdaget ved kontroll.
• 60 prosent av byggfeilene i boliger knytter seg til vannrelaterte forhold.
• I 20 prosent av byggfeilene som er så store at de utløser en forsikringssak, så er det feil i materialene eller det er valgt feil materialer under byggingen.
• Byggfeil i norske boliger utgjør om lag 0,5 milliarder kroner per år.
• Byggfeil som utløser forsikringssaker utgjør omtrent 150 millioner kroner per år.

Rapporten peker på et stort potensial i å etablere en offentlig standard for kategorisering av byggfeil. En slik standard, som alle relevante aktører bør oppfordres til å ta i bruk ville gjort arbeidet med å kartlegge byggfeil betydelig enklere. For å gi en presis definisjon på byggfeil bør standarden som et minimum omfatte følgende fire dimensjoner med entydige underkategorier:

1. Årsak til byggfeil 
2. Den faktiske byggfeilen 
3. Bygningsdel som er berørt / skadet 
4. Konsekvens av byggfeilen (herav kostnadsanslag for å opprette feil og eventuelle følgeskader) 

Det bør også oppfordres til å legge inn variabler som året bygningen ble ferdigstilt, bygningskategori, postnummer/kommune bygningen er lokalisert i og når byggefeilen ble oppdaget. Det står også helt sentralt at man i metadata for dataene tar stilling til og dokumenterer omfanget av bygninger som er dekket av datakilden, slik at dataene kan anvendes til å anslå andelen av bygninger i utvalget som har byggfeil og/eller mangler.