Lex Fridman i samtale med Bjørn Lomborg og Andrew Revkin. Særdeles mye fornuftig som sies her. Ikke minst sies det mye interessant om det faktum at vi i dag bygger på steder som alltid har vært værutsatte, noe som er lite smart i utgangspunktet.
Videre: hvordan bruker vi penger på best mulig måte for at mennesker skal få det bedre. Det er mye som kan få mye gjort for en relativt rimelig pris. Eksempler er tuberkulose (1,5 millioner dør årlig på verdensbasis), malaria kommer i samme kategori, Det som tjener oss best på klimaområdet er å intensivere innsatsen i forhold til hvordan vi skaffer oss energi. 4. generasjons atomkraftverk nevnes som et eksempel. Lomborg viser til at 1 krone insistert på innovasjon, på global basis gir 11 kroner i klimagevinst – åpenbart ikk helt lett å regne på. Et annet eksempel er ideen om å gro alger på havet for å samle CO2 og lage brennstoff av det.
Et sentralt poeng er sammenhengen mellom hvor mye penger vi bruker på forskning og hvor interessert vi egentlig er i å løse problemet.
Det snakkes også om langsiktighet og tanken på å kvitte seg ensidig kost-nytte tenkning. ET eksempel knyttet til arkitektur er hvordan vi tenker omkring avskriving av bygninger. Her er vi vel nede i å bygge med tanke på en levetid på 50-60 år.
Bottom line: slutte med dommedagspraten. De som er unge i dag vil bli eldre enn sine foreldre og trolig leve minst like gode liv. Derfra kan en tenke på hvordan en gir positive bidrag. Så: Bekjempe CO2-utslipp er viktig på lang sikt, noe som krever innovasjon. På kort sikt må vi forberede oss på klimaendringer, og rette innsatsen mot å gjøre fattige deler av verden bedre i stand til å møte dette.
Innlegg
Legg inn en kommentar