Byarkitekten i Bergen fem år

Høsten 2017 åpnet Byarkitekten dørene. Fem år senere er det grunn til å gratulere, skriver Bergensavisen. Feiringen gikk av stabelen den 6. oktober.

En fersk masteroppgave, Arkitektenes og arkitekturens rolle ibyutviklingen – en studie av Byarkitekten i Bergen, skrevet av Petter Hiis Bergh, belyser hvordan fagetaten Byarkitekten i Bergen forstår og håndterer spesifikke problemstillinger knyttet til forholdet mellom arkitekter, arkitektur og byutvikling. 

Ettersom Byarkitekten er et nytt tiltak som representerer en slags forstyrrelse i et eksisterende plansystem, har oppgaven også ønsket å undersøke hvordan Byarkitekten har påvirket prosesser og praksiser i byutviklingen i Bergen. 

Oppgavens tolkning av Byarkitektens forståelse av rollen til arkitekter og arkitektur er spesielt påvirket av litteratur om modernisme og postmodernisme i arkitektur, estetisering av arkitektur og såkalt sosial arkitektur. 

Hiis Bergh har samlet data fra kommunale dokumenter og gjennom tjue intervjuer med representanter fra Byarkitekten og andre aktørgrupper i byutviklingen i Bergen, og funnet at Byarkitekten hevder en stor plass for arkitekter, med et virkeområde som spenner fra enkeltbyggs estetikk til arkitekters rolle i å løse sentrale samfunnsutfordringer og til og med utmeisle strategisk bypolitikk. 

Byarkitekten er mer orientert mot byplanlegging og urbanisme enn enkeltbygg, og mener at arkitekter kan finne helhetlige løsninger på alle de andre sektorinteressene i byutvikling. Byarkitekten reflekterer i en viss grad trekk ved postmodernistiske arkitekters apolitiskhet gjennom priviligering av såkalte ‘bymiljøer med egenart’ og stedstilpasning med henblikk på form og materialitet. 

Byarkitekten har påvirket byutviklingspraksis i Bergen ved å ha gjort at saksbehandling anført av plan- og bygningsetaten har gått fra å være mer regelstyrt til å inneholde mer arkitekturfaglig diskusjon mellom partene. Informanter har også uttrykt at Byarkitekten har fått autoritet ved at både PBE og private utbyggere i betydelig grad etterlever fagetatens innspill. 

Funnene i oppgaven kan være nyttige i politiske diskusjoner om 3 hvorvidt og hvordan byarkitekter skal opprettes i andre byer i Norge, samt informere videre forskning på byutviklingens organisering og arkitekters rolle.