Solkraft kan bli større enn vannkraft i Norge

Illustrasjon: Jon Hoem / Dall-e

Solebergiklyngen har publisert en rapport der Multiconsult har beregnet det tekniske potensialet for produksjon av solkraft i Norge. Det viser seg å være betydelig.

Dagens anstrengte kraftsituasjon med tørke i Sør-Norge (og Europa) har vist sårbarheten med et vannkraftbasert kraftsystem. Lite regn blir imidlertid ofte fult av mye sol og solkraft vil kunne bidra positivt i samspill med andre fornybare energikilder som vann- og vindkraft. Fram mot 2030 vil den nordiske energisituasjonen bli strammere og i Norge er energibehovet og tilgjengelig produksjonskapasitet ujevnt fordelt over landet. Solkraften kan bidra med energi i en «vårknipe» med lite vann i magasinene, og i perioder med lite vindkraft, fordi vindkraft og solkraft sjeldent har maksimal produksjon samtidig. 

Mengden solinnstråling som treffer Norge årlig er enorm og er langt større enn det totale energiforbruket og norsk eksport av olje og gass. Men i Norge bygges solkraft først og fremst på bygninger og derfor er det mer interessant å knytte en potensialstudie for solkraft i Norge opp mot bygningssektoren. Slike studier har vært gjennomført tidligere, men ikke med samme detaljeringsgrad som dette. 

Situasjonen i Norge i dag er slik at det er lav tetthet av solkraftanlegg og dermed relativt få utfordringer med kapasitet i kraftnettet. Med økende andel solkraft i energiforsyningen vil imidlertid utfordringene tilta. Noen av nett-utfordringene knyttet til høy grad av solkraftproduksjon kan imidlertid løses ved aktiv bruk og styring av vekselrettere. 

I 2021 utgjorde årlig solkraftproduksjon en promille av Norges totale kraftproduksjon. Potensialet for solkraft er derimot stort. Resultater fra kartleggingen av det tekniske potensialet for solkraft på tilgjengelige tak og fasader i Norge anslår et potensial på ca. 87,1 GWp som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 65,6 TWh/år. Det er høyest teknisk potensialet på Østlandet (NO1). Til sammenligning utgjør utbygd vannkraft og vindkraft henholdsvis 138,3 TWh/år og 15,8 TWh/år. Det er grunn til å tro at det i tillegg er betydelig potensial for å utnytte «grått land» eller «beslaglagt mark» (arealer som allerede er berørt av menneskelig aktivitet) til solkraftproduksjon. Resultater fra kartleggingen viser at det tekniske potensialet for solkraft på jordbruksareal som kan være ute av drift, parkeringsplasser og avsluttede deponier ligger på 144,1 GWp, som tilsvarer en årlig kraftproduksjon på ca. 133,3 TWh/år. Til sammen vil da teknisk potensial for solkraft på bygg og solkraft på beslaglagt mark utgjøre ca. 231,2 GWp og 199,0 TWh/år. 

Teknisk potensial for solkraft på bygg i Norge er beregnet basert på tilgjengelig tak- og veggareal for solceller på bygg hvor det er gjort generelle betraktninger for hvor stor andel av tak og fasade som kan benyttes til solkraft. Det er videre gjort generiske beregninger av produksjonspotensial for de ulike prisområdene i Norge i henhold til lokale klimaforhold. Underlaget for beregningene er basert på kartdata hvor det er innhentet arealtall for samtlige bygninger i Norge og således utgjør grunnlaget den mest nøyaktige kartleggingen som er gjort i Norge hittil. Tidligere studier som har basert seg på databaser over «oppvarmet» areal, men denne kartleggingen inkluderer også bygg uten oppvarming som for eksempel garasjer. 

EU har de to siste årene kommet med massive ambisjoner for utvikling av det Europeiske kraftsystemet mot 2050. Med lanseringen av «The European Green Deal» i slutten av 2019 som inkluderer dokumenter som EUs industristrategi, «Renovation wave,» «Circular Economy Action Plan», «Farm to Fork» og en lang rekke flere, samt regelverkspakken "Fit for 55" som kom i juli 2021, satte EU opp tempoet i fornybaromstillingen i Europa, og 2022 skulle vise seg å øke det enda mer. For Solkraftbransjen i Norge er det viktig at videre vekst bidrar med ny kraftproduksjon på en bærekraftig måte og at veksten skjer med god kvalitet. Samtidig er det i dagens anstrengte kraftsituasjon nødvendig å skaffe mye kraft på kort tid slik at kraftbalansen bedres og strømprisene holdes nede. Solenergiklyngen har, basert på innspill fra sine egne medlemmer, konkludert med at manglende kunnskap og arbeidskraft i hele verdikjeden utgjør to av de viktigste hindrene mot videre vekst av norsk solkraftbransje. Det er ikke bare utfordringer hos leverandør og installatør, men i hele verdikjeden. En annen viktig flaskehals for raskere utbygging er hindringer i regelverket. Utviklingen av solkraft i Norge kunne hatt en annen hastighet dersom det ble stilt krav i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. Bærekraftig vekst med god kvalitet kan sikres gjennom: 

• Klimakrav og krav til solceller i regelverk som Byggteknisk forskrift (TEK) og Plan og bygningsloven (PBL) i henhold til overordnet målsetning fra blant annet EU. 
• Delingsløsninger for solkraft som gjør det lønnsomt å bygge ut solkraft utover eget strømforbruk 
• Det etableres en ordning for deling av strøm også i næringslivet (tilsv. Borettslag) slik at det kan etableres mikronett med lokal energiproduksjon og energilagring som muliggjør lokale energiløsninger 
• Øke/fjerne grensen på 500 kWp for deling av solkraft i høringsnotatet fra RME og Skatteetaten. 
• Grensen for plusskunde endres fra 100 kW til en individuell tilpassing hvor effektstørrelsen på hovedsikringen til bygget gjøres gjeldende. 
• Økt og bedret utdanningstilbud for å øke kunnskapen om solkraft i hele verdikjeden. Hele verdikjeden trenger også økt tilgang på arbeidskraft. Solkraft må inn i læreplanen for yrkesfaglig utdanning i bygg- og elektrofag. Tilbudet for ingeniører må også utvides. 
• Klare veiledere og prosesser for utviklere av storskala solkraft knyttet til blant annet konsesjonsprosessen og nettilknytning. Forenklede vilkår eller unntak for konsesjonsplikt for alle solcelleanlegg tilknyttet bygg. 
• Det er også et ønske om at støtten fra Enova opprettholdes.