Myndighetene for dårlige på klimatilpasning

Foto: Statsministerens kontor

Myndighetene har ikke god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Konsekvensene kan bli at vi ikke vet hvilke bygninger som må sikres, og at det bygges nye boliger i utsatte områder hvor det kan bli økt fare for flom eller skred. Dette er alvorlig, og kan gå ut over folks sikkerhet, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Verden blir stadig varmere. For Norge vil det bety mer ekstremvær og større fare for blant annet flom, skred og stormflo. Dette må vi forberede oss på. Derfor har vi et nasjonalt mål om å tilpasse samfunnet til et klima i endring.
Dyrt og farlig

Riksrevisjonen har undersøkt hvordan myndighetene har fulgt opp dette målet for bebyggelse, vei, jernbane og infrastruktur langs kysten.

– Undersøkelsen viser at kritiske områder ikke er godt nok kartlagt. Da risikerer vi at det bygges nytt på steder hvor faren for flom eller skred øker. Heller ikke for eksisterende bebyggelse og infrastruktur har myndighetene god nok oversikt eller satt i gang nødvendige sikringstiltak. Dette er alvorlig. Det kan komme til å koste oss dyrt og gå ut over folks sikkerhet, sier Schjøtt-Pedersen.

For å lykkes med klimatilpasning må myndighetene skaffe seg oversikt over hvilke områder som kan bli mer utsatt i fremtiden. I dag ligger rundt 191 000 bygninger innenfor kartlagte fareområder for flom, skred, kvikkleireskred og stormflo. Med klimaendringene vil dette antallet kunne øke betydelig. Eksempelvis kan det i noen fylker være opptil 50 prosent flere bygninger som blir utsatt for flom, fram til 2100.

Ser ikke inn i fremtiden
Undersøkelsen viser at dette er en utvikling vi i dag er dårlig forberedt på. I en spørreundersøkelse Riksrevisjonen har gjennomført blant norske kommuner, svarte under halvparten at de har vurdert faren for naturhendelser og sårbarheten til bebyggelse og infrastruktur på lengre sikt enn tolv år. Kun 38 prosent av kommunene hadde belyst hvordan klimaet vil påvirke faren for naturhendelser om 50 år eller mer i sine arealplaner.

Det betyr at mange kommuner ikke vet hvilke bygninger som må sikres, eller hvor trygge områder de planlegger å bygge ut på, er i fremtiden.

Heller ikke statlige myndigheter har god nok oversikt. NVE har det nasjonale ansvaret for flom og skred. Det innebærer blant annet å utarbeide kart som viser fareområder. Undersøkelsen viser at de fleste av disse kartene bare er laget for dagens klima.

– Når man mangler oversikt, og det ikke er kartlagt godt nok for et fremtidig klima, kan det føre til at det bygges ut i områder som blir mer utsatt for eksempelvis skred, flom eller kvikkleireskred. Det handler i ytterste konsekvens om innbyggernes sikkerhet. Vi mener dette er alvorlig, sier Schjøtt-Pedersen.

Usikkerhet om ansvar
NVE anslo i fjor at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre bygninger som er utsatt for skred i bratt terreng, flom, erosjon og kvikkleireskred, etter dagens krav. Mange kommuner er usikre på hvor langt ansvaret deres strekker seg på dette området.

Olje- og energidepartementet mener det eksisterende lovverket er så tydelig som det kan være, men at det er behov for bedre veiledning. Departementet sier at de også vil ta stilling til om det likevel skal gjøres endringer i ansvarsdelingen når utvalget som har gransket kvikkleireraset på Gjerdrum, etter planen har ferdigstilt sitt arbeid i april.

– Denne usikkerhet rundt ansvar øker risikoen for at eksisterende bebyggelse ikke blir sikret mot dagens eller fremtidige naturfarer. Her mener vi det er behov for å tydeliggjøre kommunenes ansvar, sier Schjøtt-Pedersen.

Ingen overordnet plan

Kommunene er helt sentrale i arbeidet med klimatilpasning lokalt, men de trenger lovverk, beslutninger, veiledning og bistand fra staten. Undersøkelsen viser imidlertid at samordningen mellom departementene er svak og at det ikke finnes en overordnet strategi eller plan.

– Her er det mye som mangler. Vi trenger en helhetlig oversikt over fareområder, eksisterende bebyggelse må sikres og Stortinget trenger bedre informasjon for å kunne vurdere innsatsen og effekten av tiltak. Den svake samordningen mellom departementene og mangelen på en overordnet plan, mener vi er kritikkverdig, sier Schjøtt-Pedersen.

• Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring