Jacobsen sikret seg retten til å selge disse lampene i Norge, men selv om det i utgangspunktet virket som en genial teknisk oppfinnelse, kom Jac Jacobsen snart frem til at selve konstruksjonen var nokså primitiv, og det lyktes ham å forbedre den. Produksjonen ble satt i gang i 1937 og lampen ble kalt Luxo – på latin: «Jeg lyser».
Jacobsens barnebarn, Ellen Lorenzen, kommer nå med en bok om lampen som allerede i 1940-årene sto for en stor del av salget innen arbeidsbelysning i Europa. Etter annen verdenskrig skulle verden gjenreises og bygges opp igjen – fra tegnebrettet. Industrien eksploderte, etterfulgt av kontorlandskapene, der Luxolampen fant sin selvfølgelige plass.
Jacobsens barnebarn, Ellen Lorenzen, kommer nå med en bok om lampen som allerede i 1940-årene sto for en stor del av salget innen arbeidsbelysning i Europa. Etter annen verdenskrig skulle verden gjenreises og bygges opp igjen – fra tegnebrettet. Industrien eksploderte, etterfulgt av kontorlandskapene, der Luxolampen fant sin selvfølgelige plass.
Lampen fikk snart ry på seg som en skikkelig produktivitetsfremmer i skolen, på kontoret, i fabrikkene og innen helsevesenet, og ble et designikon blant arkitekter og designere verden over. L-1 har beholdt sin posisjon som en klassiker på grunn av sin enestående og avanserte armfunksjon kombinert med god lysytelse og et karakteristisk design.
I 2009 ble lampebedriften kjøpt opp av Glamox. I 2012 feiret Glamox 75-års jubileumet for Luxo L-1. Lampen er fortsatt svært populær, og vi har til dags dato solgt over 25 millioner på verdensbasis.
Legg inn en kommentar