Vigelandmuseet var atelieret til Gustav Vigeland (1869–1943) og står i dag nærmest som et monument over ham. Den nyklassisistiske bygningen ble reist på 1920-tallet med kostbare materialer; eik, messing og marmor. Inne i dette praktbygget har Nygård laget et annet monument; en triumfbue.
Triumfbuer ble tradisjonelt reist i marmor, med flotte skulpturelle dekorasjoner. Nygårds triumfbue er bygget opp av scanblokker. Scanblokken representerer noe billig og prefabrikkert som vanligvis skjules ved at det bygges inn eller mures over. Mens mange av Nygårds tidligere installasjoner kjennetegnes av at de er nærmest forførende vakre – møter vi her en grå mur. Det er som om han vil distansere seg fra den sanseligheten vi finner i tidligere verk – samtidig som han fremdeles ønsker å fremprovosere en kroppslig reaksjon. Hvordan opplever betrakteren denne veggen? Hvordan kjennes det på kroppen?
Triumfbuer ble tradisjonelt reist i marmor, med flotte skulpturelle dekorasjoner. Nygårds triumfbue er bygget opp av scanblokker. Scanblokken representerer noe billig og prefabrikkert som vanligvis skjules ved at det bygges inn eller mures over. Mens mange av Nygårds tidligere installasjoner kjennetegnes av at de er nærmest forførende vakre – møter vi her en grå mur. Det er som om han vil distansere seg fra den sanseligheten vi finner i tidligere verk – samtidig som han fremdeles ønsker å fremprovosere en kroppslig reaksjon. Hvordan opplever betrakteren denne veggen? Hvordan kjennes det på kroppen?
I sal 11 og 12 har Nygård laget mindre skulpturer av u-blokker, en litt annen variant enn den mest vanlige lecablokken. Dette er et materiale han benyttet første gang i Blokk visningsrom i Bergen i 2019. Denne utstillingen inneholdt blant annet en rund Colosseum-liknende skulptur der blokkene var satt oppå hverandre på en slik måte at de dannet et dekorativt mønster. Utstillingen i Vigelandmuseet inneholder en liknende skulptur, bare større, lettere og tettere i formen. Den inneholder også trapper i ulike varianter. Trapper som ikke leder noe sted. Ruiner som minner om hus som en gang stod der. Arbeidene i Bergen ble av kunstneren beskrevet som en skisse til et monument over en tilstand der økonomien er premissleverandør for fantasien. Denne beskrivelsen passer også til skulpturene i Vigelandmuseet.
Det siste arbeidet i utstillingen er en installasjon av tujaplanter plassert i parken foran museet. Tujaplanten er en av de mest vanlige plantene i norske hager – likevel blir den gjerne sett på som litt vulgær. Den velges ofte fordi den er vintergrønn – altså på bakgrunn av sin funksjon og ikke sin estetiske kvalitet. Akkurat som lecablokken.
Per Kristian Nygård forklarer hvordan han tenker om verkene han har skapt i utstillingen og hva det vil si å stille ut i Vigelands tidligere ateliér.
Se nettsiden til Per Kristian Nygård.
Det siste arbeidet i utstillingen er en installasjon av tujaplanter plassert i parken foran museet. Tujaplanten er en av de mest vanlige plantene i norske hager – likevel blir den gjerne sett på som litt vulgær. Den velges ofte fordi den er vintergrønn – altså på bakgrunn av sin funksjon og ikke sin estetiske kvalitet. Akkurat som lecablokken.
Per Kristian Nygård forklarer hvordan han tenker om verkene han har skapt i utstillingen og hva det vil si å stille ut i Vigelands tidligere ateliér.
Se nettsiden til Per Kristian Nygård.
Legg inn en kommentar