Havvind - Et nytt industrieventyr?

Havvind er en voksende næring globalt og en viktig del av et fremtidig bærekraftig energisystem. Studier gjort av forskningssenteret FME CenSES viser at norsk sokkel har et betydelig potensial for havvind og at det i et europeisk perspektiv lønner seg å bygge ut norsk vindkraft (til havs og på land). 

Den første rapporten fra FME NTRANS (Norwegian Centre for Energy Transition Strategies) oppsummerer CenSES-forskningen videre og gjort nye studier som viser at Norge har et større havvindpotensial hvis vi samarbeider med de andre nordsjølandene. 

 Globalt installert kapasitet for forskjellige energiteknologier i henhold til IEA Sustainable Development Scenario.

Rapporten legger vi fram hovedfunnene og kommer med anbefalinger for hvordan Norge kan bli en del av den europeiske havvindsatsingen. Vi ser både på potensialet for krafteksport og teknologieksport.

Tidligere CenSES-studier har vist at Norge kan ha over 40 GW vindkraft i 2050, hvor en stor andel kan være offshore. Nye modellstudier viser at potensialet er mye større, hvis nordsjølandene samarbeider og etablerer en egen Nordsjøregion for havvind. 

De ferske analysene viser et betydelig vekstpotensial, under den forutsetningen at nordsjølandene samarbeider og gjør økonomisk rasjonelle valg. 

Noen hovedfunn: 

• I baselinescenarioet investeres i en betydelig kapasitet i havvind i Nordsjøregionen med ca. 42 GW installert kapasitet og 217 TWh produksjon i 2050. Denne felles investeringen i en Nordsjøregion foretrekkes av modellen framfor nasjonale investeringer i Norge, Tyskland, Danmark, Storbritannia, Belgia og Nederland. 
• I scenarioet med ytterligere 30% kostnadsreduksjon sammenlignet med baseline, økes installert kapasitet i Nordsjøregionen til 143 GW, noe som resulterer i en forventet produksjon på 718 TWh.
• En felles satsing på infrastruktur i Nordsjøen med forgrening til landene rundt gir større fleksibilitet. Det betyr at strømmen kan selges der prisen er høyest og gi økt fortjeneste. 
• Alternativet vil være å bygge ut tilsvarende volum på land i Europa. 

Havvind har vært et satsingsområde innen klimavennlig teknologi i Norge siden 2008, spesielt på bakgrunn av mulighetene for å «gjenbruke» kompetanse og ressurser fra norsk maritim/offshore sektor. Et uttrykt mål fra norsk næringsliv er en markedsandel på 10% for norske selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030. Dette tilsvarer å tidoble norsk eksport innen havvind fra 5 milliarder til 50 milliarder. Dette ansees realistisk, men krever en industriell satsning og en opptrapping av både grunnleggende og anvendt forskning på området

Mens det ved årsskiftet 2018/19 var installert ca. 4500 havvind-turbiner i Europa, så var det kun 11 flytende havvind-turbiner globalt, hvorav seks av disse er Equinors Hywind. Flere norske olje og gass selskaper har vist interesse for havvind. Likheter mellom havvind og offshore olje og gass skulle tilsi at norsk industri har teknologiske fortrinn for å kunne konkurrere innenfor havvind, og kanskje spesielt innen flytende havvind som er på et tidligere stadium i utviklingen og hvor Norge har hatt en pionerrolle gjennom utviklingen av det flytende vindkraftkonseptet Hywind. Studier viser derimot at de markedsmessige utfordringene for mange bedrifter er vel så store som de teknologiske. Det er ressurskrevende å bli kjent med nye markeder. 

Mange selskaper vil derfor ha stor nytte av at det etableres pilot- og demonstrasjonsprosjekter. Det vil i tillegg til å demonstrere kompetanse og nye løsninger gi havvindreferanser, skape verdifull erfaring og bidra til å utvikle en norsk leverandør industri.

NTNU Energi tar en prat med professor Trond Kvamsdal ved NTNU, sjefforsker John Olav Tande ved SINTEF Energi og professor Asgeir Tomasgård ved NTNU for å høre om havvind er det nye industrieventyret.