Arkitektur handler om mer enn «stygt og pent»

Amalie Skram videregående skole i Bergen. En god skole, men i en ny bygning som mange bergensere er lite fornøyd med. Fylkeskommunen var i og for seg også eiere av blokken i bakgrunnen, men denne er nå revet.
Foto: Hordaland fylkeskommune

Når vi diskuterer våre felles omgivelser blir det mer interessant om vi klarer å si noe presist om det vi opplever – ikke bare om det er stygt eller pent, skriver arkitekt og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Montea i en kronikk i VG.

Bakgrunnen er Stefan Heggelunds (H) spørsmål om "Hvorfor må all ny arkitektur se lik ut?", dert nye boligblokker og kontorbygg får gjennomgå – de beskrives som monotone, grå, triste, bygget altfor tett og modernistisk. I forbindelse med tittelen på Heggelunds innlegg er det lett å tenke på Odd Brochmanns Om stygt og pent (nyere utgave)

Vi bedømmer våre omgivelser ut fra personlige preferanser og vi påvirkes av vår kultur, vår erfaring, vårt humør, våre innsikter og assosiasjoner. Hjernen er konstruert slik at vi ubevisst leter etter mønstre eller system i det vi opplever. God arkitektur kan dermed forstås som en vellykket komposisjon av både det visuelle, funksjonelle og tekniske, skriver Montea.

Debatten avslører at det vakre ofte sammenstilles med det tradisjonelle. Det er en avsporing, men skjer kanskje fordi vi forbinder det kjente og historiske med noe som er trygt, solid og har en identitet og dermed er noe vi liker. Jeg tror mye av kritikken handler om at stedstilpasset arkitektur er mangelvare, og at arkitektoniske kvaliteter er skrelt bort i streben etter maksimal økonomisk gevinst.

Ikke en videregående skole, men boligblokker i Barentsburg.
Foto: taver

Heggelund foreslår å løse problemet med stygg arkitektur med et offentlig utvalg, på linje med England, der kommisjonen«Building Better, Building Beautiful» kom med rapporten Living with Beauty (PDF)

Montea skriver at hun ikke har spesielt stor tro på slike rapporter, da de fort ender i en skuff, og at man heller jobbe for at ansvaret for at arkitektur blir tatt på alvor i alle ledd der beslutninger tas. Her kan en kanskje innvende at nettopp et slikt ansvar krever noen retningslinjer som kan danne et felles beslutningsgrunnlag. 

De norske arkitektorganisasjonene jobber for å etablere en stortingskomite for bygde omgivelser. Dette kan være en av mange løsninger mot målet om vakre, varige og verdige omgivelser.