Espen Dietrichson bidrar med verket «Unstable Column – Two Movements for Erling Viksjø». Her har han jobbet med de formmessige kvalitetene og betongoverflatene i Y-blokka og skapt et nytt skulpturelt uttrykk som en hyllest til det eksisterende bygget. Verket inngår i en serie silketrykk som ble påbegynt i 2010, som i all hovedsak omhandler brutalistisk arkitektur med et skulpturelt blikk.
De avslutter som følger:
Er Y-blokk-saken teknokratstyrt og det første eksempelet på at man har utviklet et så struktursammenhengende prosjekt, med så mange avhengigheter, at det selv i starten ikke finnes styringsmulighet for velmenende politikere? Er vi der at ministre viser til sine forgjengere, og ser mot sine etterfølgere? Om så er tilfelle bør man erfaringsmessig trekke i nødbremsen mens byggekonsekvensene er begrenset. Alternativt vil prosjektet måtte løses «koste hva det koste vil» i tradisjon med undergangen til Stortinget i 2018. Denne gangen med en helt annet forhistorie og dimensjon.
Det signaliseres at vi går inn i en bane med stadig lavere statsinntekter. En aldrende befolkning skal finansieres sammen med forsvar- og samferdselsprosjekter som står i kø. Er det troverdig, og bærekraftig, at stat og regjering gjennomfører prosjektet, slik det nå foreligger, i lys av en total prioritering? Står man i fare for å ha konstruert en så stor prosess at den er blitt selvstyrende, uten kostnadsrammer, og med en indre dynamikk hvor politikere blir maktesløse? Vil en rivning av Y-blokka kunne bli et nytt «Dittenhull», en betent påminnelse om en prosess som gikk i stå, hvor deler av Landets integritet ble knust og havnet i en veifylling til E18 i Bærum?
Som sine forgjengere bygget en ny generasjon Y-blokka bærekraftig, stein på stein, som bidrag til et nytt samfunn som overskuet 2020. Med «grønn» kamuflasje legitimeres rivning uten drøfting av at bergvarmebrønner kan gjøre den uisolerte bygningen klimanøytral. Y-blokka representerer høy bygningsverdi utført samvittighetsfullt av norske fagarbeidere nærmest på sølvsmednivå. Med usedvanlig bestandighet og høyst anvendbare arealer kan den romme nye tanker. Hvilket signal sender stat og regjering gjennom å rive Y-blokka? Dette i en tid hvor det skal skapes forståelse i folket for å halvere CO2-utslipp, redusere forbruk og fremme gjenbruk av verdier.
Som Romas antikke historie verdifullt leses gjennom ulike kulturlag, er hele Hammersborg en unik, sammensatt og upolert sedimentær fortelling om det moderne Norge. Området er fullt av potensiale til å videreutvikle fantastiske byrom i pakt med historien. Vi får den utviklingen vi selv ber om og fortjener. Det er slik like interessant om Y-blokka blir revet som at den blir bevart. Den er et bilde på hvem vi er blitt etter 2020.
Det signaliseres at vi går inn i en bane med stadig lavere statsinntekter. En aldrende befolkning skal finansieres sammen med forsvar- og samferdselsprosjekter som står i kø. Er det troverdig, og bærekraftig, at stat og regjering gjennomfører prosjektet, slik det nå foreligger, i lys av en total prioritering? Står man i fare for å ha konstruert en så stor prosess at den er blitt selvstyrende, uten kostnadsrammer, og med en indre dynamikk hvor politikere blir maktesløse? Vil en rivning av Y-blokka kunne bli et nytt «Dittenhull», en betent påminnelse om en prosess som gikk i stå, hvor deler av Landets integritet ble knust og havnet i en veifylling til E18 i Bærum?
Som sine forgjengere bygget en ny generasjon Y-blokka bærekraftig, stein på stein, som bidrag til et nytt samfunn som overskuet 2020. Med «grønn» kamuflasje legitimeres rivning uten drøfting av at bergvarmebrønner kan gjøre den uisolerte bygningen klimanøytral. Y-blokka representerer høy bygningsverdi utført samvittighetsfullt av norske fagarbeidere nærmest på sølvsmednivå. Med usedvanlig bestandighet og høyst anvendbare arealer kan den romme nye tanker. Hvilket signal sender stat og regjering gjennom å rive Y-blokka? Dette i en tid hvor det skal skapes forståelse i folket for å halvere CO2-utslipp, redusere forbruk og fremme gjenbruk av verdier.
Som Romas antikke historie verdifullt leses gjennom ulike kulturlag, er hele Hammersborg en unik, sammensatt og upolert sedimentær fortelling om det moderne Norge. Området er fullt av potensiale til å videreutvikle fantastiske byrom i pakt med historien. Vi får den utviklingen vi selv ber om og fortjener. Det er slik like interessant om Y-blokka blir revet som at den blir bevart. Den er et bilde på hvem vi er blitt etter 2020.
Innlegg
Legg inn en kommentar