Folk flest trives ikke med moderne arkitektur (?)

Usikker på om Sørenga var med i undersøkelsen, men her er det nå gasnke trivelig til tross for kliss nye bygg.

Hvilke typer byrom gir oss en følelse av velvære? Er det steder omgitt av tradisjonell arkitektur og utforming, eller er det på steder preget av moderne arkitektur? I et forsøk på å finne ut av disse spørsmålene har forskere fra NMBU studert folks opplevelser og følelser forbundet med ulike gater og plasser i Oslo ved hjelp av VR-teknologi.

Teknologien kan brukes på mange måter, noe en finner eksempler på ved Høgskulen på Vestlandet også.

At naturomgivelser gjør oss lykkeligere, er en veletablert sannhet blant forskerne. Generelt føler vi mennesker oss bedre når vi befinner oss i det vi selv synes er vakre omgivelser. Også i bebygde områder, som i byen, påvirker utformingen av stedene vår følelse av velvære. Det handler ikke bare om hvor grønt det er rundt oss, men også om arkitekturen og gatebildet gleder det blotte øyet.

Undersøkelsen, som ble omtalt på Forskning.no i januar i år, kom nærmest perfekt timet i forhold til den britiske rapporten Living With Beauty. Regjeringen i Storbritannia har oppnevnt kommisjonen «Building Better Building Beautiful Commission (BBBBC)», og går inn for lovendringer som sikrer mer demokratiske prosesser rundt planlagte byggeprosjekter.

Den nevnte kommisjonen mener at samfunnet skal «refuse ugliness» og «ask for beauty», noe som stiller spørsmål ved hvem som skal avgjøre hva som er «stygt» og «pent».

– Vi vet fra tidligere forskning at estetikk og omgivelser ikke bare handler om folks meninger. Omgivelsene påvirker folks lykkefølelser, og positive følelser om omgivelsene er knyttet til høyere livskvalitet, sier NMBU-forsker Kostas Mouratidis.

I studien sammenligner forskerne åtte offentlige gater og torg i hovedstaden. Halvparten er preget av tradisjonell arkitektur, og den andre halvparten er utformet etter nåtidens trender innen arkitektur og byutvikling. Det viste seg at stedene som er preget av tradisjonell arkitektur, ble betydelig bedre mottatt enn moderne byrom.

Best ut kom Bankplassen og dårligst kom den moderne delen av Toftes gate på Grünerløkka. I den øvre delen av Toftes gate står det bygninger fra 1800- og 1900-tallet, mens det lenger ned i gata er relativt nyoppførte bygg.

Jeg heier på dette prosjektet, men en kjapp virtuell tur til de to stedene avdekker kanskje at dette ikke bare behøver å handle om bygningene. Skal ta høyde for at jeg ikke har lest meg opp på detaljene, men her virker det jo som om man ikke en gang sammenligner epler og pærer, men epler og agurker (eller noe sånn). Bankplassen med park og trær, og Toftes gate med trafikk.

– Til denne studien har vi benyttet oss av 360-graders video fra plassene vi studerer. Disse har vi brukt i NMBUs VR-lab, hvor deltagerne har fått se akkurat de samme klippene fra hvert sted. Slik har det blitt enklere å kontrollere usikkerhetene som ligger i slike studier, forklarer NMBU-professor Ramzi Hassan.

– Forskere har sitt eget fokus og overser ofte potensialet i ulike typer teknologi, mener Hassan.

Med VR-laben han har bygd opp ved Fakultet for landskap og samfunn på NMBU, ønsker han å bringe disse to verdene sammen. I løpet av sin forskerkarriere har han spesialisert seg i bruk av VR-teknologi i forskning på landskapsarkitektur, by- og regionutvikling. Med svært god bildekvalitet og muligheten til å se seg om 360 grader, i kontrast til for eksempel stillbilder, framstår VR-teknologi som det mest realistiske alternativet.


Referanser:

• Kostas Mouratidis og Ramzi Hassan: Contemporary versus traditional styles in architecture and public space: A virtual reality study with 360-degree videos. Cities, 2020. (Sammendrag). Doi.org/10.1016/j.cities.2019.102499
• Kostas Mouratidis: Compact city, urban sprawl, and subjective well-being. Cities, 2019. (Sammendrag). Doi.org/10.1016/j.cities.2019.04.013 
• Chanuki Seresinhe mfl.: Happiness is greater in more scenic locations. Scientific Reports, 2019.