Slavoj Žižek: "Why I Am Still A Communist"

The 2019 Holberg Debate byr på mye interessant (se video nedenfor), tross den litt tabloide tittelen. Årets vinner av Holbergprisen, den solvenske filosofen Slavoj Žižek, snakker blant annet om hvordan vi best kan agere i forhold til klimaendringene.

Økologi er et felt der det foregår en rekke ideologiske slag, der en rekke ulike strategier benyttes for å redusere betydningen av den trusselen vi står ovenfor. Žižek nevner fem slike "strategier":

1. Ignorere problemene
2. Teknologisk utvikling vil løse problemene
3. La markedet løse problemene – støttet av skattlegging av forurensning
4. Plassere ansvaret på et individuelt nivå – jmf "flyskam", etc
   Žižek mener dette er en svært problematisk strategi, siden det ikke plasserer ansvaret på et nivå der en forutsetter systemendringer
5. Dypøkologi – ideen om at menneskeheten må tilpasse seg naturens behov og krav
   Her går Žižek i klinsj med noe av tankegodset etter Arne Næss. Žižek mener at hele ideen om "Moder natur" bygger på et galt premiss. Ser en på naturen i seg selv er den brutal, f eks i lys av alle katastrofene som skjedde før menneskeheten i det hele tatt var til stede på Jorden. Naturen er kaotisk og det finnes ingen naturlig balanse, ifølge Žižek.

Når vi bekymrer oss for miljøet må vi være ærlige og innrømme at det vi faktisk bekymrer oss for er vårt eget miljø og forutsetninger for videre liv. Žižek sparker også godt i retning organisk dyrket mat, og peker på at det mest av alt handler om ideologi. Ved å handle i tråd med en ideologi føler vi at vi bidrar til noe godt.

Hva skal vi så gjøre? Žižek peker ikke på noen klare løsninger, men går videre i fordraget og snakker om en tredje trussel, knyttet til hvordan digitalisering og informasjonsteknologi kan utnyttes på uheldige måter. The digital big other og en overvåkningskapitalisme. Her viser Shoshana Zuboff og begrepet "behavioral surplus"

Žižek ser en trussel knyttet til en kommende kobling mellom maskiner og den menneskelige hjerne, og en potensiell kontroll over det vi tenker på. Vår oppfattelse av oss selv som frie individer er knyttet til mulighetene vi har til å skille mellom vårt indre liv (det vi tenker, dagdrømmer om og føler, men kan velge å holde for oss selv) og vår ytre fremtreden. Žižek viser til at dette allerede skjer, og viser til hvordan en utstyrer elever med utstyr for å registrere hjerneaktivitet. Žižek poeng er imidlertid at det er feil å fokusere på Kina, siden den samme utviklingen skjer i alle deler av verden.

Hverken marked eller statsapparater, slik vi kjenner dem, kan løse de problemene som er skissert. Žižek ser en mulig løsning gjennom en frivillighet og "terror". Viser her til Walter Benjamin, noe som leder meg til en annen filosof fra det tidligere Jugoslavia. Sloveneren Žižek har skrevet boken What Does Europe Want?sammen med kroaten Srećko Horvat (de har presentert boken sammen). Et sitat fra Horvat virker passende her, knyttet til Benjamin: "Instead of the Anthropocene we should be speaking about the Capitalocene. Environmental breakdown and extinction are consequences of the structural violence of a system based on extraction, exploitation and commodification of everything, including nature. Perhaps the revolution isn't, as Marx believed, the locomotive of world history, but it is rather – as Benjamin would have said – the emergency brake."

Žižek snakker om "terror" i den forstand som USA m fl snakker om Wikileaks, og Žižek  tar dermed til orde for "terror" i form av den som informerer – en form for forræder som agerer disruptivt i forhold til systemet. Han har mer tro på en slik "frivillig terror", men tror dette må komme som en konsekvens av en forhåpentligvis ikke alt for stor katastrofe.

Deretter en samtale med Taylor Cowen.