Modig fra Unge Høyre, om olje og gass

Equinor samarbeider med Aftenposten (de kaller det annonse) om å forklare hvorfor vi leter etter olje. En forklaring som gjerne må suppleres...

I mange partier er det helt innafor å snakke høyt om at vi må ha en plan for nedtrapping av olje- og gassnæringen. For ordens skyld: det betyr ikke at en ikke anerkjenner at næringen er viktig. Det betyr bare at en ser hvor det bærer på litt lengre sikt.

Unge folk, som skal ha en jobb i førti år etter at de er utdannet, må nok forberede seg på omskolering gjennom yrkeslivet. Men mange tenker nok også at de vil inn i bransjer med fremtiden for seg. Endringene skjer raskt: Fra høsten 2020 blir bachelorprogrammet i petroleumsfag lagt ned ved Universitetet i Bergen. Årsaken er omstilling i energinæringen og dårlige søkertall. Tilbake i 2013 var det 470 førsteprioritetssøkere til de to studieprogrammene petroleumsteknologi og geovitenskap. I 2019 var det i underkant av ti søkere som hadde petroleumsteknolog som førsteprioritet, og 35 søkere som hadde geovitenskap som førsteprioritet. Forklaringen er relativt enkel: de fleste forstår at nettopp at energibransjen skal gjennom store endringer.

Problemstillingen er tydelig formulert av tidligere finansminister Kristin Halvorsen, nå direktør  ved forskningsinstituttet Cicero, og Bård Lahn, forsker ved samme institutt:

"Videre kan overinvesteringer i kull, olje og gass utgjøre en økonomisk risiko for produsentlandene. Hvis klimapolitikken lykkes og forbruket av fossil energi reduseres i tråd med Parisavtalens mål, vil lønnsomheten i kullgruver og oljefelt falle og store investeringer kan slå feil.

For Norge – som er en stor olje- og gassnasjon og som samtidig ønsker å ta klimaansvar – bør disse bekymringene tas på høyeste alvor. Norge er den 15. største oljeprodusenten i verden, og norsk oljeproduksjon står for en relativt stor del av økningen i den globale produksjonskapasiteten de nærmeste årene. Dette gjør oss sårbare både for kritikk og omdømmetap internasjonalt og for den økonomiske risikoen som produksjonsgapet innebærer."

I et ganske upopulistisk parti, som Høyre, ser en selvsagt denne utviklingen og de potensielle farene. Det er imidlertid flere hester som skal ris. På den ene siden skjønner en at petroleum skal ned, samtidig er det fremdeles så mye fart i denne næringen at det er krevende å sette på bremsene.

Dermed blir det Unge Høyre som fronter et syn, som umiddelbart ikke fremstår som næringsvennlig. Jeg vil tro det skjer i dialog med moderpartiet, men uansett står ungdomspartiet nærmere de samme menneskene som ikke lenger søker seg til petroleumsfag. Og inntil videre kan statsministeren distansere seg akkurat passe, med en velkjent "jeg ville ikke formulert det helt slik ...". Realitetene setter seg nok før neste valg.

Unge Høyre oppsummerer blant annet slik: Raske endringer i petroleumspolitikken kan være skadelig for statens inntekter, sysselsettingen og velferdssamfunnet. I ytterste konsekvens skades evnen til å gjennomføre viktige klimatiltak og omstilling av norsk økonomi. Norsk gass har også bidratt til reduksjon av globale utslipp, gjennom erstatning av kullkraft. Gjennom skattesystemet har staten sikret viktige inntekter gjennom særskattesatsen på overskuddet fra petroleumsvirksomheten. Næringen har også en rekke økonomiske særordninger som leterefusjonsordningen, friinntekt, investeringsfradrag og avskrivningsregler. Dette legger til rette for økte investeringer i petroleum. 

Samtidig slår de fast at: Petroleumsproduksjonen er sektoren som bidrar mest til Norges utslipp av klimagasser. Utslippene fra forbruket av norsk olje og gass i utlandet kommer i tillegg og tilsvarer cirka 10 ganger Norges totale klimagassutslipp. Dette gjør Norge til verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. 

I helga tok Unge Høyre konsekvensen av det bakteppet de selv beskriver og vedtok at de vil verne Barentshavet nord og flytte grensen for den omdiskuterte iskanten sørover. De er dermed på linje med det standpunktet som Venstre har tatt i regjeringen.

Fungerende leder i Unge Høyre, Daniel Skjevik-Aasberg, begrunner vedtaket med hensynet til klimaet, miljø og behovet for forutsigbarhet for norsk olje- og gassnæring. Han mener norsk oljepolitikk er i utakt med Norges klimamål, og dermed ikke bærekraftig.

– Vi må erstatte verdens fossile energibruk. Vi har allerede funnet mer olje enn vi kan bruke. Norske politikere må ta stilling til hvilke felter vi skal åpne opp, og hvilke som må bli liggende. Vi mener det er forutsigbart å si nei til de områdene som sannsynligvis ikke vil bli åpnet for oljeutvinning uansett, sier Skjevik-Aasberg til Klassekampen.