Gass, kun en løsning på kort sikt

Rekordmye norsk gass til Europa, enn så lenge. Men på relativt kort sikt må også gassbruken kraftig ned, dersom klimamålene skal nås i løpet av de neste tiårene.

Gass er ingen langsiktig klimaløsning, skriver Anders Bjartnes i en kommentarartikkel på Energi og klima.no. Bakgrunnen er blant annet kampanjene fra Equinor og Norsk olje og gass, der en forsøker å skape oppslutning om en petroleumspolitikk der ingenting endres.

• Les også: Uenighet om «Det Store Bildet»

Oljelobbyen må imidlertid ta innover seg at det er nye tider, slik for eksempel Unge Høyres fungerende leder Daniel Skjevik-Aasberg viste i NRKs politisk kvarter nylig. De politiske partiene er i bevegelse, og det begynner å favne bredt.

• Les også: Modig fra Unge Høyre, om olje og gass

Bjartnes skriver blant annet:

På Energi og Klima og i Norsk klimastiftelse har vi i mange år publisert artikler og kommentarer som forteller om endringene i europeisk klima- og energipolitikk, og betydningen for gassforbruket. Vi bidro til å gi ut Tord Hustveits bok Europa uten gass. Vi ga ut denne rapporten skrevet av Karen Sund, om bruken av gass i industri og i varme. Og i denne rapporten om finansiell klimarisiko fra 2017, som var en av de første utgivelsene på norsk som adresserer klimarisiko, skriver undertegnede om gassen i lys av klimarisiko. Det er for øvrig et svært viktig poeng at CO2-prising bare er en fordel for gass så lenge det fortsatt finnes kull å bli kvitt. Når kullet er borte, så blir CO2-kostnader gassens fiende, slik jeg viser i dette innlegget i DN fra 2016.

I de nærmeste årene er det grunn til å tro at gassforbruket i Europa vil ligge omtrent flatt, eller kanskje til og med stige litt – fordi kull fases ut. Utviklingen i Tyskland den siste tiden underbygger dette. Vi har sett det samme i Storbritannia. Det er altså ingen grunn til å tro at eksisterende norsk gassproduksjon ikke vil få avsetning de nærmeste årene. Troll-feltet kan surre og gå lenge, og klimamessig er den norske rørgassen bedre enn både russergass og amerikansk LNG. Men ser vi forbi 2030 – og tar EUs klimamål på alvor (noe vi bør gjøre) – så ser bildet annerledes ut. Beslutningen fra Den europeiske investeringsbanken om å slutte med finansiering av gass-infrastruktur er et viktig signal.

I kraftforsyningen vil gassen bli degradert til rollen som «tilkallingsvikar» når fornybar energi ikke kan levere all strømmen som trengs. Innen oppvarming vil andre løsninger som varmepumper, biogass og fjernvarme redusere gassbehovet. I industri og petrokjemi kan karbonfrie løsninger komme til erstatning. At svenske Lantmännen og Yara vil levere «fornybar» kunstgjødsel til svensk landbruk er et interessant eksempel.

Gassen er et klimaproblem, ingen klimaløsning. Det er ikke plass til gass i et Europa som strever mot netto nullutslipp. Derfor vil etterspørselen gradvis måtte gå ned.

Kilde: Energi og klima.no