 |
Foto: Helene Høyer Mikkelsen
|
Det såkalte NO-tech-huset er utstyrt med naturlig ventilasjon og uten mye teknologi. I stedet fokuserer man i dette bygget på lavteknologiske tiltak som materialvalg og regulering av boligen. Forurensede soner, som kjøkkenet, er atskilt fra oppholdsrommene.
Det andre huset, YES-tech-huset, er rikt utstyrt med tekniske løsninger for å bidra til det gode inneklimaet, mens det tredje huset, NOW-tech-huset, er et referansehus som er bygget som de fleste danske hus blir bygget i dag. Dermed kan inneklimaet i standardhuset sammenlignes med inneklimaet i de to forsøkshusene.
Det andre huset, YES-tech-huset, er rikt utstyrt med tekniske løsninger for å bidra til det gode inneklimaet, mens det tredje huset, NOW-tech-huset, er et referansehus som er bygget som de fleste danske hus blir bygget i dag. Dermed kan inneklimaet i standardhuset sammenlignes med inneklimaet i de to forsøkshusene.
Forsøkene viste blant annet at gassene fra bygningsmaterialene økte i både mengde og kompleksitet da materialene ble målt i kombinasjon med hverandre. Selv naturlige materialer som tre og linolje endte med å avgi gasser som nærmet seg de europeiske grenseverdiene.
Da forskerteamet for to år siden fokuserte skarpt på NO-tech-huset, var det for å undersøke om bruk av nøye utvalgte byggematerialer med antatt lav eller ingen avgassing hadde ønsket og tilsiktet effekt på minimal avgassing av forurensende stoffer. Studien av avgassing viste imidlertid at i NO-tech-huset var det betydelig større avgassing fra materialene enn i YES- og NOW-tech-husene, som er bygget av vanlige standard byggematerialer.
Les rapporten:
Slik er det å bo i NO-tech-huset:
Resultatet fra mer inngående undersøkelser, der materialene ble satt i et klimakammer, viste blant annet at de aller fleste gasser endret seg når de ble målt i kombinasjon. Spesielt avgasset kombinasjonen av linolje og gasser fra furu større mengder organisk materiale enn de to materialene hver for seg. Det samme gjorde kombinasjonen av naturlig maling og OSB-plater. En helt ny kjemisk forbindelse oppsto, som ikke eksisterte i de to materialene når disse ble målt individuelt. Med andre ord, cocktaileffektene var langt mer kompliserte enn først antatt.
– Hvordan ville resultatet se ut hvis du testet hundrevis av materialer sammen, slik disse forekommer i et vanlig hus? Og hva skjer når gassene fra byggematerialer blir blandet med gasser fra alle tingene vi fyller i huset, for eksempel ftalater i plastleker, brannhemmere i elektronikk og skumgummi, osv. Jeg mener, vi står foran et helt nytt kunnskapsfelt. I dag har vi praktisk talt ingen kunnskap om hva som skjer og om hvor mye presset på helsen vår egentlig er, sier projektleder og arkitekt Jørgen Søndermark.
Produsentene av byggematerialer bare sjelden sertifiserer produktene sine, og hvis de gjør det, blir ikke erklæringene publisert. Derfor er det et stort behov for at den individuelle avgassen av byggematerialene skal publiseres i en felles database, slik at konsulenter har muligheten til å velge de minst forurensende produktene.
– Det mangler kunnskap om håndtering og interaksjon mellom byggematerialene. Dette betyr selvfølgelig ikke at man skal oppgi ideen om å sette en total grense for mengden flyktige organiske stoffer. Vi må imidlertid være klar over utfordringene som ligger der. Så snart du fremsetter et krav, må du kunne vurdere og forutse etterlevelse av kravet underveis i designen din. Og det kan vi ikke på nåværende tidspunkt, sier Jørgen Søndermark.
Resultatene fra testen i No-tech-huset gir også flere nyanser til debatten om trevirke i byggebransjen. Hvor i gamle dager en trebygning ofte bare ble kombinert med murstein og kalk, kombineres den i moderne konstruksjon med tusenvis av andre kjemiske stoffer.
– Her er det viktig å huske på at treet terpener, dvs. de naturlig forekommende karbonforbindelsene i treverket - som for eksempel er hovedbestanddelen i harpiks - kan gi uønskede kombinasjonseffekter. Disse effektene takles best ved å ta hensyn til dem allerede i designprosessen. Dette kan gjøres enten ved å velge lauvtrær i stedet for bartrær, ettersom furu- og grantrær gir betydelig mer terpen enn for eksempel ask, bøk og eik; ved å skjerme eller forsegle treet slik at terpenene ikke trives i inneklimaet, hvor de kan holde seg til støv eller andre luftbårne partikler og potensielt skape kombinasjonskjemi, eller på annen måte sikre at treet blir helt avgasset før det blir inkludert i overflater i oppholdsrom, sier Steffen Maagaard.
Jørgen Søndermark understreker at resultatene ikke bør sees på som en motstand mot trebygging.
– Resultatene fra våre eksperimenter i sunne hjem i forhold til treverk, bør bare sees på som en nyanse av debatten og en belysning av noen hittil uforutsette saker, som med fordel kan tas i betraktning allerede i planleggingen av et bygg, sier Søndermark.
Da forskerteamet for to år siden fokuserte skarpt på NO-tech-huset, var det for å undersøke om bruk av nøye utvalgte byggematerialer med antatt lav eller ingen avgassing hadde ønsket og tilsiktet effekt på minimal avgassing av forurensende stoffer. Studien av avgassing viste imidlertid at i NO-tech-huset var det betydelig større avgassing fra materialene enn i YES- og NOW-tech-husene, som er bygget av vanlige standard byggematerialer.
Les rapporten:
Slik er det å bo i NO-tech-huset:
Resultatet fra mer inngående undersøkelser, der materialene ble satt i et klimakammer, viste blant annet at de aller fleste gasser endret seg når de ble målt i kombinasjon. Spesielt avgasset kombinasjonen av linolje og gasser fra furu større mengder organisk materiale enn de to materialene hver for seg. Det samme gjorde kombinasjonen av naturlig maling og OSB-plater. En helt ny kjemisk forbindelse oppsto, som ikke eksisterte i de to materialene når disse ble målt individuelt. Med andre ord, cocktaileffektene var langt mer kompliserte enn først antatt.
– Hvordan ville resultatet se ut hvis du testet hundrevis av materialer sammen, slik disse forekommer i et vanlig hus? Og hva skjer når gassene fra byggematerialer blir blandet med gasser fra alle tingene vi fyller i huset, for eksempel ftalater i plastleker, brannhemmere i elektronikk og skumgummi, osv. Jeg mener, vi står foran et helt nytt kunnskapsfelt. I dag har vi praktisk talt ingen kunnskap om hva som skjer og om hvor mye presset på helsen vår egentlig er, sier projektleder og arkitekt Jørgen Søndermark.
Produsentene av byggematerialer bare sjelden sertifiserer produktene sine, og hvis de gjør det, blir ikke erklæringene publisert. Derfor er det et stort behov for at den individuelle avgassen av byggematerialene skal publiseres i en felles database, slik at konsulenter har muligheten til å velge de minst forurensende produktene.
– Det mangler kunnskap om håndtering og interaksjon mellom byggematerialene. Dette betyr selvfølgelig ikke at man skal oppgi ideen om å sette en total grense for mengden flyktige organiske stoffer. Vi må imidlertid være klar over utfordringene som ligger der. Så snart du fremsetter et krav, må du kunne vurdere og forutse etterlevelse av kravet underveis i designen din. Og det kan vi ikke på nåværende tidspunkt, sier Jørgen Søndermark.
Resultatene fra testen i No-tech-huset gir også flere nyanser til debatten om trevirke i byggebransjen. Hvor i gamle dager en trebygning ofte bare ble kombinert med murstein og kalk, kombineres den i moderne konstruksjon med tusenvis av andre kjemiske stoffer.
– Her er det viktig å huske på at treet terpener, dvs. de naturlig forekommende karbonforbindelsene i treverket - som for eksempel er hovedbestanddelen i harpiks - kan gi uønskede kombinasjonseffekter. Disse effektene takles best ved å ta hensyn til dem allerede i designprosessen. Dette kan gjøres enten ved å velge lauvtrær i stedet for bartrær, ettersom furu- og grantrær gir betydelig mer terpen enn for eksempel ask, bøk og eik; ved å skjerme eller forsegle treet slik at terpenene ikke trives i inneklimaet, hvor de kan holde seg til støv eller andre luftbårne partikler og potensielt skape kombinasjonskjemi, eller på annen måte sikre at treet blir helt avgasset før det blir inkludert i overflater i oppholdsrom, sier Steffen Maagaard.
Jørgen Søndermark understreker at resultatene ikke bør sees på som en motstand mot trebygging.
– Resultatene fra våre eksperimenter i sunne hjem i forhold til treverk, bør bare sees på som en nyanse av debatten og en belysning av noen hittil uforutsette saker, som med fordel kan tas i betraktning allerede i planleggingen av et bygg, sier Søndermark.
Innlegg
Legg inn en kommentar