Norske klimagassutslipp øker

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at ble det sluppet ut klimagasser tilsvarende 52,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i Norge i 2018. Det er 0,4 prosent – eller 0,2 millioner tonn – mer enn i 2017.

Utslippene fra olje- og gassutvinning har økt med 76 prosent siden 1990. Mesteparten av økningen skjedde fram mot årtusenskiftet. Siden har utslippene stabilisert seg på vel 14 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Utslippene er primært CO2 fra energiproduksjon og vil, selv om det er gjennomført betydelige tekniske tiltak, i stor grad avhenge av utvinningstempo og feltenes beskaffenhet.

Industri var lenge den største kilden til utslipp i Norge, men utslippene har gått ned med 39 prosent siden 1990. Mesteparten av nedgangen kom før 2010 og skyldes i første rekke tekniske og driftsmessige tiltak i industrien som reduserte andre klimagasser enn CO2. I 2007 ble industrien forbigått av olje- og gassutvinning som største utslippskilde.

Norges klimagassregnskap

• Inkluderer alle utslipp av klimagasser fra nasjonalt territorium, blant annet industri, transport, energibruk, jordbruk og skog og annen arealbruk. 
• I tillegg har man et regnskap for opptak av klimagasser gjennom skog og annen arealbruk (LULUCE). Utslipp fra skip og fly i internasjonal trafikk er ikke med. 
• Regnskapet er en sammenstilling av utslippstallene som er rapportert fra de største industribedriftene og av beregninger på grunnlag av produksjon eller forbruk (f.eks. antall tonn solgt fyringsolje) og utslippsfaktorer (f.eks. tonn CO2 per tonn fyringsolje).
• Fordi sammenstillingen av regnskapet tar tid, blir det publisert foreløpige utslippstall for de viktigste utslippskildene i mai, og endelige detaljerte utslippstall i november eller desember året etter. 

Utslippene fra veitrafikk har økt med 26 prosent siden 1990. Økningen skyldes i første rekke økt godstransport, som har gitt større utslipp fra varebiler og tyngre kjøretøy. Utslippene fra personbiler har, på grunn av lavere drivstofforbruk og økt andel dieselbiler, vært relativt stabile til tross for store økninger i kjørelengde. Etter 2015 begynte utslippene å gå nedover på grunn av økt innblanding av biodrivstoff og økt andel elbiler, men lavere andel biodrivstoff gjorde at denne trenden snudde i 2018.

De totale utslippene fra annen transport økte betydelig fram mot årtusenskiftet og har siden vært relativt stabile på omkring 7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Disse utslippene varierer betydelig fra år til år, men trenden de siste årene er reduserte utslipp fra sjøfart og fiske og økning for motorredskaper. Fra 2017 til 2018 økte utslippene fra både sjøfart og fiske, luftfart og anleggsmaskiner.

Jordbruk står for 8,4 prosent av utslippene – og er i hovedsak metan og lystgass fra husdyr og gjødsel. Disse utslippene har vært relativt stabile siden 1990.

Avfall sto for omtrent 4 prosent av utslippene (2017). Dette er i hovedsak metan fra nedlagte avfallsdeponier og CO2 fra avfallsforbrenning, samt mindre utslipp fra avløp, kompostering og annet.

De direkte utslippene fra oppvarming av bygg er relativt lave i Norge (1,5 prosent av totalen) og nedadgående. Utslippene kommer i hovedsak fra fyring med olje, parafin og gass.

De resterende utslipp fra andre kilder er på 2,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter, eller omtrent 5 prosent av de totale utslippene (2017). Den største enkelkilden her er produkter som inneholder fluorgasser (1,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Utslippene fra denne kilden har vært sterkt økende fordi flourgassen HFKer har blitt faset inn som erstatning for ozon-nedbrytende kuldemedier. En annen kilde som har hatt en viss betydning er gasskraftverk, men nå er utslippene relativt lave på grunn av nedleggelse og begrenset drift.

Norge er et lite land med åpen økonomi, og vi importerer mange av varene som forbrukes nasjonalt. Derfor vil mye av det vi forbruker i Norge forårsake utslipp i andre land. Slike utslipp regnes ikke med i de nasjonale utslippstallene.

På samme måte – bare motsatt – eksporterer Norge mye olje og gass og produkter fra energikrevende industri, som metallindustrien. Produksjonen gir utslipp i Norge, men eventuelle utslipp fra bruk skjer i andre land.

De nasjonale utslippstallene inkluderer også bare utslipp fra transport knyttet til norsk territorium – for eksempel er internasjonale flyreiser utelatt.

CO2 utgjør den klart største andelen av klimagassutslipp i Norge, og utgjorde 83 prosent av utslippene i 2018. Disse utslippene stammer stort sett fra forbrenning av oljeprodukter, gass og andre fossile energibærere og henger derfor nært sammen med utviklingen innen kraftkrevende industri og transportsektoren.

Fra 1990 til 2018 økte utslippene av CO2 med omtrent 24 prosent. Dette skyldes først og fremst økt aktivitet og energibruk innen olje- og gassutvinning på 1990-tallet. Siden årtusenskiftet har utslippene vært relativt stabile.

Metan står for omtrent 10 prosent av utslippene. Utslippene stammer i hovedsak fra jordbruk, avfallsdeponier og olje- og gassutvinning. De totale utslippene av metan har hatt en svakt nedadgående trend siden 1990.

Omtrent 5 prosent av totalutslippene er lystgass. Mesteparten av utslippene kommer fra bruk av husdyr- og mineralgjødsel i jordbruket. Industri for produksjon av mineralgjødsel var tidligere en stor kilde til utslipp.

For gruppen f-gasser (fluorholdige klimagasser) har man siden 1990 hatt en sterk nedgang i utslipp av PFKer og SF6 fra industri, mens utslipp av HFKer fra kuldeanlegg har økt sterkt.

Kilde: Miljøstatus