Historien om den norske elbilprodusenten Think

Think OX kom aldri i produksjon, men er slett ikke ulike kommende Volkswagen Neo.

NRK har en fin artikkel om historien om den norske elbilprodusenten Think. En gang var Think i det globale elbil-førersetet. Think produserte 3500 biler, hadde planer om å øke kraftig, men like før elbilsalget tok av gikk selskapet konkurs, for siste gang.

Thinks OX skulle etter planen settes i produksjon i 2012. Da hadde Tesla vært på markedet med sin første Roadster, og Model S var i ferd med å bli lansert. To helt forskjellige innganger til elbilmarkedet. Mer sammenlignbar med OX er trolig Nissan Leaf, som ble lansert internasjonalt i 2012.

Det ble aldri noen langvarig suksess for Think. I disse dager 2019 er Think OX i ferd med å få et endelig hjem ved det nasjonale kjøretøymuseet på Hunderfossen ved Lillehammer.

Hvorfor gikk det galt og hva kunne Think blitt? Ildsjelene i det som het Pivco, som etter hvert skulle bli kjent som Think, sto bak en norsk bil som skulle konkurrere med de store bilfabrikantene, og så attpåtil batteridrevet.

Tidlig på 1990-tallet var klimaendringer og dårlig luft i byene noe som opptok folk mer og mer. Det fikk Jan-Otto Ringdal til å dra fram igjen noen gamle skisser som faren hadde lagd tjue år tidligere. Faren, Lars Ringdal, fikk ideen om en strømdrevet bil da bensinpumpene gikk tomme under den globale oljekrisa i 1973. Han lagde et par prototyper med vaskemaskinmotor og plastskrog.

Hydro skulle bygge aluminiumsrammen til Think, så skulle plastkarosseriet støpes og bilen settes sammen i lokalene i Aurskog, der de fra før lagde de kjente Pionerjollene. Dette var ikke en ombygd bensinbil, men en elbil fra bunnen av.

I oktober 1995 ble de første norske bilene levert til USA. I alt 120 biler av modellen PIV3 ble produsert. Samtidig tjente ikke Think penger. I oktober 1998 var det full stopp, og den første av flere Think-konkurser var et faktum. Året etter ble produsenten ble kjøpt opp av amerikanske Ford. Ford ville jobbe videre med de bybil-modellene som allerede var i produksjon.

Men det gikk ikke mer enn snaut tre år, i august 2002 gikk Ford ut med nyheten om at de ville selge Think. Elbilen ble for dyr og hadde for kort rekkevidde til at folk ville kjøpe den, mente de. Ford ville de heller satse på brenselceller og hybridbiler. En viktig del av bakteppet var også at Californias ambisiøse krav til bilindustrien om utslippsfrie biler ble lagt bort.

GM produserte EV-1 i 1999. En bil som pekte fremover, men som ble utradert av produsenten selv.
Foto: RightBrainPhotography

Et annet eksempel er General Motors første elbil, EV1. I 1996 lanserte General Motors elbilen EV1, etter at California har innført krav om at bilindustrien skulle ha minst 2 prosent utslippsfrie biler. Så kutter GM produksjonen, og alle EV1-bilene, som bare var tilgjengelige via leasing, blir trukket tilbake. I 2003 ble alle bilene destruert.

Tilbake i 2008 uttalte Jan-Otto Ringdal følgende, i et intervju i Dagbladet:

–Think er i en unik posisjon. Det er et ferdig kjøretøy som møter moderne krav til sikkerhet, og den eneste elektriske bilen med lang erfaring. Miljøinteressen har vokst og myndighetene har mer fokus på dette. Jeg tror det kommer til å bli plass til mange typer miljøbiler, men stadig flere kommer tilbake til den rene elbilen.

Den daværende modellen ble imidlertid produsert i små volumer. Prisen ble dermed høy. Og batteriene var ikke kommet til Lithium-Ion. Ringdal pekte også på et annet viktig poeng:

– Det er også viktig å ha med seg myndighetene. De må legge rammebetingelsene som kan være med og gi fordeler som igjen kan veie opp mot dyr pris i en tidlig fase. Hadde norske myndigheter vært mer aktive mens Ford var inne og forpliktet seg mer, tror jeg ikke at Ford kunne ha droppet Think, sa Ringdal.

Elbiler har siden 1990 vært fritatt for engangsavgiften man må betale ved kjøp av ny bil. Fra 2001 har elbiler vært fritatt for merverdiavgift/moms. Dersom man kjøper en bensin- eller dieselbil er merverdisatsen 25 prosent.

Thinks andre konkurs kom i 2006. Denne gangen overtok en norsk investorgruppe, og arbeidet med en helt ny fireseter satt i gang, det som etter hvert skulle bli OX-modellen. Høsten 2006 fikk Think besøk av Martin Eberhard, gründeren bak Tesla. Think og Tesla hadde mye til felles, men at de samtidig ikke var i direkte konkurranse fordi bilene deres var så ulike.

– Han ville at vi sammen skulle utfordre dinosaurene i bilbransjen, og at vi skulle få et felles forhandlernettverk og servicesystem, sier Asphjell.

Nordmennene hadde ingen tro på Teslas batteriteknologi. Dessuten viste det seg tidlig at amerikanerne og nordmennene hadde helt forskjellige tanker om hvordan de skulle få folk til å kjøre elektrisk.  I ettertid har Tesla revolusjonert bilbransjen. De solgte 245.000 biler i fjor. De store bilfabrikantene har kommet halsende etter Tesla med sine elektriske modeller.

I juni 2011 gikk selskapet konkurs for tredje gang. Etter denne konkursen skulle alt kjøres til skroting, men ildsjelene bak Think gjemte unna biler i låver i nærheten. Nå er de glad for at andre tar over samlingen. 54 prototyper og massevis av produksjonsutstyr, testbiler utviklingsutstyr, dokumenter og bilder skal til museet ved Lillehammer. Det som for bare ti år siden ble sett på som lovende biler for framtida, er blitt museumsgjenstander.

Kilde: NRK