Hans K. Mjelva skriver om fremtidens seilskip etter å ha besøke årets Nor-Shipping:
Seglskipa på Sørlandet har gjeve oss ein av dei mest kjente lærdomane i norsk økonomisk historie. Frå midten av 1800-talet, då dampskip framleis var ny og kostbar teknologi, satsa sørlandsreiarane tungt på seglskip. /../ I 1880 var Arendal landets største skipsfartsby, målt i tonnasje. Men seks år seinare markerte Arendalskrakket byrjinga på slutten. Dampskipa utkonkurrerte gradvis seglskipa på fart og pålitelegheit.
/../
Utfordringa skipsfartsnæringa står framfor no, er både teknologisk og regulatorisk. Klimakrisa driv fram stadige nye reguleringar, for å bremse klimautsleppa. Samstundes driv reguleringar og subsidiar fram eit ras av teknologiske nyvinningar, som i seg sjølv vil endre spelereglane.
Endringer er på tide. TU.no skriver at ifølge den europeiske organisasjonen Transport&Environment (T&E) er utslippene av svoveldioksid fra cruisetrafikken i Norge er fem ganger så høye som fra all annen skipstrafikk her til lands.
110 cruiseskip som trafikkerte norske farvann i 2017 slapp ut 5.100 tonn SO2. Til sammenlikning er utslippene fra resten av innenriksflåten rundt 1.000 tonn i året, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Mjelva skriver imidlertid om teknologi som kan gi håp:
I messa på Lillestrøm var det flust med grøn skipsteknologi. Artig nok er seglskip igjen blitt eit alternativ. Det vil seie fleire moderne variantar som kombinerer motor med store loddrette blad, som kan fange vinden.
På ein annan stand stod NCE Maritime CleanTech, Vestlandets eiga grøne næringsklyngje for skipsfart, med hovudkontor på Stord. Noreg er allereie i front internasjonalt i grøne løysingar for skipsfarten, noko som lovar svært godt for framtida til norsk maritim næring.
Kilde: Sysla
Elegant, quirky and unique: New Zealand architecture awards 2024 – in
pictures
-
Winners were chosen by a panel of architects and are spread across 11
categories, including housing, commercial, heritage, interior and
international arc...
Legg inn en kommentar