Bauhaus 100 år

Den rekonstruerte Bauhaus-bygningen, tegnet av Walter Gropius, i Dessau.
Foto: Mewes

Bauhaus-skolen ble grunnlagt av Walter Gropius i Weimar i 1919. Dette skjedde ved å slå sammen Großherzoglich Sächsische Kunstgewerbeschule Weimar, stiftet av Henry van de Velde i 1907, og Kunstschule in Weimar.

Skolens fulle navn var Staatliches bau­haus, «statlig byggehus», og navnet er utledet av ordet Hausbau, som betyr husbygging. Gropius sin vision var å samle arkitektur, design, skulptur, maleri og kunsthåndtverk i et kreativt senter. Målet var at ulike fagområder skulle samarbeide gjennom felles prosjekter, tilrettelagt for masseproduksjon. Moderne kunstnere" skulle beherske en kombinasjon av kunst, vitenskap, design, økonomi og håndtverk, samt være i stand til å skape ny funksjonell design.

• Les også: Bauhaus og Norge

Walter Gropius var skolens rektor fram til 1928, Hannes Meyer fra 1928 til 1930 og Ludwig Mies van der Rohe fra 1930 til 1933. Bauhaus flyttet i 1925 til Dessau og i 1932 til Berlin. Bauhaus ble oppløst 19. juli 1933 og en rekke av de toneangivende personene ved skolen emigrerte.

Bauhaus er den mest berømte arkitektur- og designskolen i det tyvende århundre. Skolen revolusjonerte kunstutdannelsen, kunst og arkitektur, særlig i Europa og USA.  Gropius ønsket også å skape varige bånd til ledende håndtverks- og industribedrifter, og skolen bidro til å heve statusen til det som tradisjonelt var definert som håndtverk.

Det som senere har blitt kjent som Bauhaus-stilen var kjennetegnet av geometriske former, og tok hensyn til materialenes egenskaper og beskaffenhet. Grunntanken var å skape omgivelser med et kunstneriske preg og kvaliteter, tilgjengelig for folk flest. Denne grunnleggende ideen gjaldt alt fra de minste detaljer innen brukskunst til bygninger, planer og det ytre miljø. En vesentlig forutsetning for å oppnå dette var at håndverket tilpasset seg industrien med henblikk på masseproduksjon.