07 april 2019

På tide med nytenkende økonomer

Illustrasjon: eea.europa.eu
Vi er vant til å tenke at en velfungerende økonomi avhenger av en uavbrutt strøm av naturressurser og materialer. Å ha en slik uavbrutt forsyning innebærer at vi kan ta ut så mye vi vil. Men kan vi egentlig det? Det korte svaret er at vi allerede utvinner for mye, mer enn jordkloden kan produsere eller etterfylle i en gitt periode. Med denne utvinningsgraden og måten vi bruker ressursene på, svekker vi jordens evne til å fø på oss.

Ebba Boye, samfunnsøkonom og leder av Rethinking Economics Norge, og Anders Fagernæs, samfunnsøkonom og fagansvarlig bærekraft i Geelmuyden Kiese skriver i et debattinnlegg i Dagens næringsliv om hvordan økonomifaget forholder seg til fordelingen av knappe ressurser. Økonomer har ikke hatt noen tradisjon for å ta naturens tåleevne med i vurderingen.

I dag dominerer nyklassisk økonomi pensumbøkene verden over, med matematiske likevektsmodeller som skal forklare hvordan nasjonaløkonomien bør styres. Det norske Jerntriangelet – Universitetet i Oslo, Norges Bank og Finansdepartementet – styrer AS Norge med hard nyklassisk hånd. Problemet er bare at modellene det styres etter forutsetter stabil økonomisk vekst. Våre velferdssamfunn er avhengige av økonomisk vekst, men veksten truer naturens tåleevne og vårt livsgrunnlag.

For de fleste nyklassiske økonomer er løsningen på klimakrisen å sette en pris på forurensningen. CO2-avgifter og kvotesystemer gjør det dyrere å forurense. Markedsmekanismene sikrer at de billigste utslippene kuttes først og at vi kun gjennomfører tiltak som likevektsmodellene sier er optimale.

Kvoter og avgifter er imidlertid vanskelig å innføre i praksis, noe som får en voksende gruppe økologiske økonomer tenker radikalt. Utgangspunktet er at jordens tåleevne er begrenset og at økonomien dermed ikke kan vokse evig. Disse økonomene spør hva som skal til for å redde kloden. Eksempler er utslippsforbud, høyere ressursproduktivitet og en overgang til en sirkulær økonomi, der ressursene gjenbrukes og varer selges som tjenester.

Boye og Fagernæs avslutter med et håp om at ungdommen tar med seg opprørsviljen sin til studiestedene og krever at alternative teorier får plass i pensum og undervisningen, samt at økonomer i maktposisjoner utvikler radikale ideer tilpasset vår tids utfordringer.

Les hele kronikken: Hvorfor streiker ikke økonomistudentene for klimaet?

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism