Hva skjer når robotene blir en del av arbeidsstyrken?

Illustrasjon: U.S. Army photo illustration – Peggy Frierson

Svenskene ser for seg at halvparten av alle eksisterende jobber automatiseres, spesielt finansnæringen står ovenfor store endringer. Det samme gjelder innen ulike former for varehandel og serviceyrker, Robotene oppstår imidlertid ikke i et vakuum, de er verktøy vi skal bruke. Men hva er det vi vil ha, egentlig? Stadig flere etterlyser at vi bestemmer oss for en retning og lager kjøreregler for vår nye hverdag.

– Ofte får vi inntrykk av at robotene kommer, og så må vi tilpasse oss og forholde oss til dem. Vi prøver å gjette oss til hva de skal levere og hva de kommer til å endre. Men, hvor er diskusjonen om hva vi ønsker å bruke dem til? Hvorfor bygger vi ikke kompetanse i stedet for å spekulere i hva teknologien skal eller ikke skal gjøre? Teknologien vil ha få begrensninger, det vi må bestemme oss for er hvilket samfunn vi ønsker oss, sier Sigrun Aasland, fagsjef i tankesmien Agenda.

– Det urovekkende er at politikere som skal regulere teknologien ikke forstår den, mens teknologene ikke nødvendigvis forstår politikk. Det ligger for eksempel mange etiske vurderinger i algoritmene som teknologien bruker. Vi må akseptere at ikke alle kan være teknologer, men flere må skjønne dynamikken godt nok til å regulere den. Ellers blir politikerne løpende etter teknologien. Facebook er et godt eksempel på at vi plutselig oppdager at teknologien må reguleres, sier Aasland.

Den kanskje største faren ved digitaliseringen, er at mye eller all makt blir samlet på få hender. At gevinsten ikke tilfaller flertallet, men havner hos noen få. Det vil bli stadig mer lønnsomt å sitte på løsningene og eie teknologien. Globalt risikerer vi, som også Morten Goodwin frykter, at noen få aktører løper av gårde med både teknologi, informasjon og makt.

Presidenten i Polyteknisk forening, Silvija Seres, formulerer det slik i Aftenposten:

– Vi begynner å skjønne den grusomme makten selskaper som Facebook, Amazon og Google har fått. Når du begynner å vokse i den farten, og samtidig har nettverk der dette sprer seg, skjer en polarisering. Det er en ekstrem omfordeling av makt, kapital og kunnskap. Egentlig betyr det dette: At vinneren tar alt.

Roger Schjerva, sjeføkonom ved IKT-Norge, kaller skattlegging av roboter en usedvanlig dårlig idé. Han tar til orde for økt skattlegging av styrtrike teknologi-eiere a la Bill Gates, heller enn en robotskatt. Sør-Korea var først ute med å innføre skatt på roboter i fjor, ifølge Korea Times. Her hjemme ønsker Miljøpartiet De Grønne det samme. EU jobber med å utvikle en felles robotlov som skal regulere etiske utfordringer ved blant annet selvkjørende biler, men avviser en robotskatt.

Inntektsskatten blir presset hvis et stort antall jobber forsvinner. Klarer vi å møte digitaliseringen med ny kompetanse og nye jobber i tide, vil ikke dette bli et problem. Flere tar uansett til orde for å tenke nytt rundt omfordeling, for å møte de økende ulikhetene teknologien skaper. Noen få vil tjene mye på det digitale skiftet. Skatt på kapital får du ved gevinst på økonomiske investeringer, for eksempel utbytte fra overskudd i bedriften, aksjeutbytte, realiserte fond eller inntjening på valutahandel.

– Avkastning på kapital øker allerede mer enn avkastning på arbeid, som betyr at stadig mer penger går til noen få. Kanskje burde vi alt nå vri beskatningen mer mot kapital og mindre på arbeid? spør Aasland.

Kilde: Ingeniørenes stemme via Skolerobot.eu