Munch-museet – mystisk, eller bare lite pent?

Personlig har jeg aldri hatt særlig sans for Lambda, men paradoksalt nok liker jeg den fasaden som kommer opp nå bedre enn de tidligere skissene. Vi har da sannelig nok av glassbygg og i den sammenhengen blir bølget aluminium nærmest befriende.

Da juryen enstemmig gikk inn for å vedta byggingen av det nye Munchmuseet i Oslo i 2009, beskrev de Lambda-bygget som et «lystårn». Nå, som bygget er blitt oppført, er det ikke alle som er like enige i den beskrivelsen.

– Når jeg kommer fra Kvadraturen, ser Munchmuseet ut som en truende svart skygge, en koksgrå kloss, som luter seg over Operaen. Jeg vi si at Munchmuseet suger, både i betydningen at det ikke ser bra ut - men også i betydningen at det suger alt lys ut av Bjørvika, sier arkitekt Gaute Brochmann, som er redaktør av tidsskriftet Arkitektur N og byutviklingsskribent i Morgenbladet, til Dagbladet.

- Nå er jo hele Bjørvika gjennomgående grå. Det er et paradoks at til og med arbeidsbrakkene matcher med Lambda, arkitekt Didrik Hvoslef-Eide. Han var blant dem som var imot bygging av et nytt Munch-museum i Bjørvika.

– Det som er sikkert, er at glass og perforerte aluminiumspaneler vil framstå helt annerledes når lyset skrus på og museet tas i bruk enn under bygging. Fasaden vil også reflektere vann, lys og himmel på ulike måter i løpet av døgnet og årstidene, sier Eli Grimsby, direktør i Kultur- og idrettsbygg, Oslo kommune til Dagbladet.

Aluminiumspanelene skal dessuten ifølge Grimsby også imøtekomme de høye klimakravene til bygget, samt at overflatene er tilpasset sånn at de ikke skal lage for sterke refleksjoner av sollyset.

– Aluminiumsplatene ble valgt i en veldig tidlig fase i utviklingen av prosjektet, og gir Lambda en mystisk og konstant skiftende tilstedeværelse i Bjørvika. Platene gjør at bygget reflekterer de utsøkte lysforholdene i Oslo, som er i konstant endring gjennom dagen og årstider.

– Når bygget er ferdigstilt vil kunstig lys fra innsida skape enda et viktig aspekt ved fasaden. Når det er mørkt vil de offentlige delene av bygget lyses opp, og framstå gjennomsiktig, skriver sjefsarkitektene Juan Herreros og Jens Richter i en samlet uttalelse til Dagbladet.
Liten tvil om hvordan det ville bli seende ut i 2016 i alle fall.




Kontrasten er stor til et annet museum i Oslo. Da Renzo Piano besøkte Oslo i fjor fortalte han i et intervju med Dagsavisen at han allerede på syttitallet oppdaget at de fleste museer var lukket om seg selv, og bestemte seg for å tegne museer som var mer tilgjengelige og åpne. Det gjorde han av hensyn til de som allerede elsker kunst, men kanskje mest for de som kanskje gjør det men som selv ikke er klar over det.

Ut på Tjuvholmen ligger det en liten perle. Forutsetningene er åpenbart ikke de samme som for Munch-museet, eller for den saks skyld Nasjonalmuseet, men det får en nå til å reflektere litt ...