Svalbard – et laboratorium for klimaendringene

Klimarapporten «Climate in Svalbard 2100» peker på at behovet blir stort for å planlegge for framtidige klimaendringer. Rapporten (PDF) er bestilt av Miljødirektoratet, og samler eksisterende litteratur om observerte endringer og framskrevne endringer fram til slutten av dette århundret.

– Svalbard blir et ufrivillig laboratorium for klimaendringene. Her ser vi konsekvensene av global oppvarming før alle andre steder, sier Inger Hanssen-Bauer, leder for Norsk klimaservicesenter og seniorforsker ved Meteorologisk institutt.

Med medium til høye drivhusgassutslipp i årene framover, er gjennomsnittstemperaturen ved slutten av århundret beregnet til å stige med 7°C til 10°C. Den årlige nedbøren på Svalbard er estimert til å øke med 45-65 prosent.

– Dette er ekstrem oppvarming, som vil føre til en fullstendig endring i klimasystemet på Svalbard. Rapporten tegner et ganske pessimistisk bilde. Uansett må vi huske at såpass dramatiske konsekvenser kan bli redusert dersom vi klarer å endre samfunnet til en økonomi med mindre utslipp av drivhusgasser og dersom alle land følger målene fra Parisavtalen, sier Stephanie Mayer, forsker i NORCE og Bjerknessenteret. Hun er en av seks redaktører for rapporten og er en av nøkkelpersonene i Norsk klimaservicesenter.

Den allerede observerte oppvarmingen er spesielt betydelig om vinteren. På de 46 årene mellom 1971-2017 viser resultatene en oppvarming på 4,0°C (0.87°C per tiår). Om vinteren i samme periode er det en observert oppvarming på 1,58°C per tiår, som tilsvarer 7,3°C på disse 46 årene.

– Vinteren varmes fire til fem ganger så mye som sommeren. Vi kan si at vi omtrent har mistet to måneder med vinter på Svalbard siden 1970-tallet. Dersom vi fortsetter utslippene som i dag, vil vi miste enda to måneder med vinter på Svalbard, sier Lars H. Smedsrud, professor i polar oseanografi ved UiB og Bjerknessenteret.

Siden 1979 har sjøisdekket i Arktis om sommeren hatt en tilbakegang på 12 prosent per tiår. Den mest tydelige reduksjonen av sjøis om vinteren finner man i Barentshavet og rundt Svalbard. Utenom et område på den nordøstre delen av Svalbard, er det ikke lenger sjøis rundt øygruppen i dag.

Ifølge Asgeir Sorteberg, professor i meteorologi ved UiB og Bjerknessenteret, er denne tilbaketrekkingen av sjøisen en viktig årsak til klimaendringene med den store temperaturøkningen om vinteren som vi har sett til nå.

– Iskanten endrer klimaet raskt. Når Svalbard nå omtrent er ute av isen, kan vi regne med at temperaturen ikke vil stige like raskt fra nå og fram til århundreskiftet, som det vi har opplevd siden 1970-tallet, sier Sorteberg.

Sjøisen er en sensitiv komponent i klimasystemet i Arktis. Spesielt to effekter ved sjøisen er viktig. For det første har sjøisen en isolerende effekt og hindrer varmeutveksling mellom havet og atmosfæren. Med mindre sjøis om vinteren, vil mer varme fra havet slippe ut i luften. Den andre effekten er spesielt viktig om sommeren, da den reflekterer solinnstrålingen. Der sjøisen er borte, blir solinnstrålingen i stedet tatt opp i havet og bidrar slik til mer oppvarming.

– Svaret på hvorfor sjøisen i det hele tatt har trukket seg tilbake, er en kombinasjon av redusert sjøistykkelse grunnet global oppvarming i atmosfæren og økt effekt av smelting fra havet under isen, sier Anne Britt Sandø, ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret.

Golfstrømmen og endringer i luftsirkulasjon i atmosfæren har ført relativt varmt vann mot vestsiden av Svalbard og videre inn i fjordene, også om vinteren. Det varme vannet begrenser muligheten for å danne sjøis og har åpnet opp store isfrie områder om vinteren.

Fakta:

• Klimarapporten for Svalbard «Climate in Svalbard 2100» blir lansert 4. februar på et folkemøte i Longyearbyen.
• Rapporten gir relevant informasjon for klimatilpasning på Svalbard og befolkningen i øygruppen. Rapporten vil også være et kunnskapsgrunnlag for forskere som modellerer virkninger av klimaendringer.
• Rapporten inkluderer beskrivelser av historisk klimautvikling og framskrivninger for klima med vekt på endringer i lufttemperatur, vind, regn og snø, elveføring, isbreer, sjøis og hav, i tillegg til fysiske natureffekter som ras og skred.

Framskrivinger for framtidig klima er basert på globale klimamodeller brukt i den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel (IPCC 2013). De viktigste scenariene for framtidige utslipp er:

• RCP8.5 = et scenario der utslippene er høye, “Business as usual”
• RCP4.5 = et medium høyt utslippsscenario med utslippsreduksjoner etter 2040.
• Klimaendringer i atmosfæren og over land er framskrevet til år 2100, og i havet fram til 2070.

Rapporten er levert av Norsk klimaservicesenter, et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE og Bjerknessenteret. Forskere fra flere andre institusjoner har deltatt: Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Universitetssenteret på Svalbard, NGI, Nansensenteret, Kartverket, Polarinstituttet og Universitetet i Oslo

Scenario for Svalbard inntil 2100 under medium og høye utslippsregimer

• Økt lufttemperatur.
• Økt årlig nedbør.
• Mer intens og flere episoder med mye regn.
• Kortere snøsesong.
• Økende elveføring.
• Økende erosjon og sedimenttransport.
• Permafrost nær overflaten er regnet til å tine ved kysten og lavere områder i et høyt utslippsscenario.
• Flere snøskred og jordras.
• Markant reduksjon av isbreene.
• Tilbakesmelting av isbreene vil endre landskapet og bidra til havnivåstigning globalt. Havnivå ved Svalbard vil trolig gå ned.
• Overflatetemperaturene i havet rundt Svalbard er beregnet til å øke med rundt 1°C i gjennomsnitt fram til 2070 ved medium høyt utslippsnivå.
• Markant tilbakegang av sjøis i det nordlige Barentshavet fram mot 2070.

Kilde: Meterologisk institutt og Norsk klimaservicesenter