 |
| Når en tenker på alt som kan kobles opp via Internett i hjemmet, begynner en så smått å lengte tilbake til mekaniske tidsbrytere, etc. |
– Konklusjonen i vår høringsuttalelse er at innsamlingen av informasjon, og overvåkingen av nordmenns kommunikasjon blir så omfattende at forslaget ikke bør gjennomføres. Det er et for stort inngrep i retten til privatliv, samtidig som det vil rokke ved vårt demokratiske fundament, sier direktør Bjørn Erik Thon.
«Tilrettelagt innhenting»
Forslaget legger opp til det som betegnes som tilrettelagt innhenting. Dette innebærer innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen. Hovedformålet er at Etterretningstjenesten skal kunne gjøre søk i de lagrede dataene som er hentet inn. Lagring av metadata vil være den mest sentrale komponenten i den foreslåtte løsningen. Metadata inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte.
Nettopp skaffet deg Google Home eller Amazon Alexa, eller styrer du lyspærene dine med Siri via iPhonen. Da er du godt i gang med å sende data, ikke bare til lyspærer, varmeovner, stereoanlegg mm, men også til disse selskapets servere – de befinner seg utenfor Norge. Og i fremtidens såkalte smarte hus vil det være bøttevis med sensorer knyttet til nettet. Det aller meste vil være data som kan vandre over landegrensene, rett og slett fordi data skylagres, og i all hovedsak utenfor Norge.
Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme derfor de fleste brukere av telefoni og internett i Norge. Norsk datatrafikk går inn og ut av landet, uavhengig av om kommunikasjonen er mellom personer som begge oppholder seg i Norge. Tiltaket innebærer derfor i praksis overvåking av oss alle.
– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag, og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon.
Nedkjølingseffekten i tilknytning til overvåkning av kommunikasjonsdata er påvist i flere studier og lagt til grunn i en rekke avgjørelser av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Likevel gir høringsnotatet inntrykk av at dette ikke er noe å bekymre seg over. Høringsnotatet bærer for øvrig preg av det i liten grad er sett hen til konsekvensene av forslaget for samfunnet som helhet.
– Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før det kanskje mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon.
I strid med Grunnloven og menneskerettighetene
Etter Datatilsynets syn er ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og mener derfor at det ikke kan vedtas i sin nåværende form.
I høringsnotatet peker Datatilsynet blant annet på mange uklarheter i lovforslaget og svakheter ved forslagets kontrollmekanismer, som innebærer forutgående domstolskontroll, løpende kontroll og etterkontroll.
Datatilsynet fører ikke kontroll med Etterretningstjenesten, men vurderer lovforslaget i egenskap av sin ombudsrolle. En av Datatilsynets oppgaver er å identifisere farer for personvernet i samfunnet, og å gi råd om hvordan farene kan unngås eller begrenses.
Forslaget legger opp til det som betegnes som tilrettelagt innhenting. Dette innebærer innhenting av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske landegrensen. Hovedformålet er at Etterretningstjenesten skal kunne gjøre søk i de lagrede dataene som er hentet inn. Lagring av metadata vil være den mest sentrale komponenten i den foreslåtte løsningen. Metadata inneholder blant annet informasjon som navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. Metadata kan avsløre intime detaljer om en persons liv, særlig når det analysers på en systematisk måte.
Nettopp skaffet deg Google Home eller Amazon Alexa, eller styrer du lyspærene dine med Siri via iPhonen. Da er du godt i gang med å sende data, ikke bare til lyspærer, varmeovner, stereoanlegg mm, men også til disse selskapets servere – de befinner seg utenfor Norge. Og i fremtidens såkalte smarte hus vil det være bøttevis med sensorer knyttet til nettet. Det aller meste vil være data som kan vandre over landegrensene, rett og slett fordi data skylagres, og i all hovedsak utenfor Norge.
Selv om Etterretningstjenestens arbeid er rettet mot utenlandske trusler, vil tiltaket ramme derfor de fleste brukere av telefoni og internett i Norge. Norsk datatrafikk går inn og ut av landet, uavhengig av om kommunikasjonen er mellom personer som begge oppholder seg i Norge. Tiltaket innebærer derfor i praksis overvåking av oss alle.
– En konsekvens av overvåking er at det har en nedkjølende effekt på ytringsfriheten. Overvåking vil for de fleste gi en følelse av ubehag, og innebærer at folk sensurerer seg selv eller unnlater å kommunisere. Jeg synes departementet undervurderer farene ved dette, sier Thon.
Nedkjølingseffekten i tilknytning til overvåkning av kommunikasjonsdata er påvist i flere studier og lagt til grunn i en rekke avgjørelser av Den Europeiske Menneskerettsdomstolen. Likevel gir høringsnotatet inntrykk av at dette ikke er noe å bekymre seg over. Høringsnotatet bærer for øvrig preg av det i liten grad er sett hen til konsekvensene av forslaget for samfunnet som helhet.
– Det er kritikkverdig at det ikke er nedsatt en personvernkommisjon før det kanskje mest alvorlige angrepet på personvernet noen gang skal behandles, sier Thon.
I strid med Grunnloven og menneskerettighetene
Etter Datatilsynets syn er ikke lovforslaget i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, og mener derfor at det ikke kan vedtas i sin nåværende form.
I høringsnotatet peker Datatilsynet blant annet på mange uklarheter i lovforslaget og svakheter ved forslagets kontrollmekanismer, som innebærer forutgående domstolskontroll, løpende kontroll og etterkontroll.
Datatilsynet fører ikke kontroll med Etterretningstjenesten, men vurderer lovforslaget i egenskap av sin ombudsrolle. En av Datatilsynets oppgaver er å identifisere farer for personvernet i samfunnet, og å gi råd om hvordan farene kan unngås eller begrenses.
Innlegg
Legg inn en kommentar