Vil kombinere byliv og matproduksjon

Prosjektet Agropolis, tegnet av Dark Arkitekter, har fått to internasjonale arkitekturpriser for sine ideer om å forene moderne byliv og matproduksjon. Prisene er tildelt av The Architecture Master Prize. Dark mottar priser i to kategorier i konkurranse med de beste arkitektur-, interiør- og landskapsdesignere innen designkvalitet og innovasjon.

Ideen bak «Agropolis» er at innbyggerne kan bo sentralt og produsere sin egen mat. Prosjektet, som ble lansert under Arendalsuka, er ment å danne et mønster for bærekraftig urbanisering også andre steder i landet.

Prosjektet planlegges i Mjøndalen utenfor Drammen og skal etter planen bestå 800 boliger. «Agropolis» har fått oppmerksomhet fordi beboerne får tilgang på drivhus og parsellhager der målet er at de skal bidra til egen og andres matproduksjon.

Området skal være bilfritt, men beboerne kan booke seg inn på leie av elbiler og sykler eller bli hentet av en selvkjørende buss. I tillegg vil beboerne nyte godt av en egen skole, barnehage, sykkelverksted, gjesteleiligheter og felles møte- og kontorrom hvis man ønsker å jobbe hjemme en eller flere dager i uka.

– Jeg synes det er mer interessant å selge jorda til et slikt prosjekt enn til eneboliger. Dette er et helt unikt og fremtidsrettet prosjekt, sier bonde Anund Wigen til Teknisk Ukeblad.

Problemet er nemlig at prosjektet skal bygges på det som i dag er nær 200 dekar dyrket mark. Det er dermed lett å tenke at dette er en form for grønnvasking av et prosjekt som i utgangspunktet fremstår som lite bærekraftig.

Men det tenkes uansett nytt. 

– Dette området er ikke bebygget i dag, men det var viktig for meg at dette prosjektet skal flytte matjorda til et annet område. Den kan tas i bruk et annet sted kort tid etter, sier Wigen.

Ifølge direktør Morten Hotvedt i Vestaksen Eiendom vil de legge til rette for at beboerne kan dyrke mye av sin egen mat:

– Vi tror ikke på idealisme, derfor skal dette området ha et felles gjennomgående areal som drives av en ansatt bonde i et aksjeselskap. Alle beboerne må kjøpe en aksje og vi ser for oss en ekstra husleie på ca. 500 kroner i måneden for å lønne denne bonden. Dette skal være tinglyste avtaler. Vil man ikke være med, så må man flytte.

Hotvedt mener Plan- og bygningsloven bør endres slik at utbygger blir pliktig til å flytte matjorda om de skal ta i bruk dyrket mark.

– Siden 1970 har Norge mistet like mye dyrket areal som det er i hele Vestfold fylke. Jeg tror ikke vi klarer å stoppe urbaniseringen, men vi kan klare å lage regler som tar vare på matjorda. I dette tilfellet er planen å gå fra grasproduksjon til kornproduksjon, sier Hotvedt til teknisk Ukeblad.

– Vi har ønsket å skape et urbant bymiljø uten biltrafikk, men med et stort felles høyteknologisk drivhus drevet på solceller, skole, barnehage og et bondens marked. Det skal være mulig for alle å drive litt selvdyrking i tillegg til det man kan kjøpe fra drivhus og fellesarealet, sier arkitekt Ragnhild Pedersen Foss.

En høyspentlinje går gjennom området, og det er ikke tillatt med bygging rett under denne. Planen er derfor at området under linjen skal ligge som en felles dyrkingsstripe. Igjen kommer grønnsvaskingstanken sigende.

Det vi kan ta med oss er uansett poenget om at utbygging på dyrket mark bør forutsette en konkret plan for flytting av matjord og fremtidig drift. En masteroppgave fra NMBU har påvist at flytting av matjord kan fungere bra i praksis. Forskerne legger imidlertid vekt på at jordflytting må foretas på riktig måte. Dette krever planlegging, kunnskap og økonomiske midler.