Ser en på bildet av skulpturen kan det imidlertid se ut som om at det ikke er Viksjøs metode for naturbetong som er brukt. Naturbetongen baserer seg på at forskalingen fylles med stein før en tyntflytende sementvelling injiseres.
Viksjøs beskrivelse av arbeidet med Regjeringskvartalet kom som en egen artikkel i Byggekunst:
Den støpemetode som vi har brukt her på bygget, er uteksperimentert av siv.ing. Sverre Jystad og undertegnede i fellesskap. Den tar sikte på å unngå slike tilfeldigheter.
Metoden er i korte trekk:
Forskalingen fylles først med omhyggelig vasket singel i en bestemt gradering (alle steinmaterialer under 15 mm er på forhånd tatt bort). Etter at singelen' er godt sammenpakket ved stamping eller vibrering, presses inn (injiseres) en sementvelling (sement, vann, finsand og diverse tilsetninger) som etter hvert fyller alle hulrommene mellom Steinene til hele formen er fylt.
Injiseringen kan foregå på forskjellige måter. Her er sementvellingen presset inn gjennom rør som på forhånd er satt i forskalingen og som gradvis trekkes opp etter som vellingen stiger i formen. Etter en passe tid, og før sementvellingen er avbundet, fjernes forskalingen og sandblåsingen begynner.
Tidspunktet er meget viktig og avgjørende for et økonomisk gunstig resultat, (8-30 timer etter støpingen, avhengig av luftens temperatur og fuktighetsgrad).
Viksjøs egen skisse som forklarer prinsippet:
Viksjø hadde opprinnelig planlagt at regjeringsbygget skulle kles med naturstein, men etter en studiereise på slutten av 40-tallet ble han inspirert til å eksperimentere med nye måter å behandle overflatene på. Viksjø endte i stedet med å utvikle en ny støpeteknikk, naturbetongen, som han mente ga en særpreget uttrykk, samtidig som det åpnet for spennende muligheter for å integrere utsmykning i arkitekturen.
Og slik foregikk selve støpingen:
Og slik foregikk selve støpingen:
Så var der Bird in space
Ingen tegn til stein i skulpturens snittflater, noe som kan tyde på at dette ikke er naturbetong, slik dette blir beskrevet ovenfor. |
Skulpturen er plassert i tilknytning til Hydrobygget og blir omtalt som et poetisk monument over Erling Viksjøs (1910-1971) modernistiske arkitektur i etterkrigstiden.
Erling Viksjø tegnet bl.a. Regjeringsbygget (1946-1959) og Y-blokken (1956-70), Oslo Helseråd (1956-69), Hydrobygget (1960-63), Elkemhuset (1960-65, i dag Næringslivets Hus) og Bergen Rådhus (1968-74). Arkitektens samarbeid med toneangivende billedkunstnerne var banebrytende for norsk kunst i offentlig rom.
Erling Viksjø tegnet bl.a. Regjeringsbygget (1946-1959) og Y-blokken (1956-70), Oslo Helseråd (1956-69), Hydrobygget (1960-63), Elkemhuset (1960-65, i dag Næringslivets Hus) og Bergen Rådhus (1968-74). Arkitektens samarbeid med toneangivende billedkunstnerne var banebrytende for norsk kunst i offentlig rom.
Kunstneren utarbeidet ideen til verket i forbindelse med utstillingene Echoes og Notes of Stones ved Bergen Kunsthall i 2012 og 2014.
Henriksen tar gjerne utgangspunkt i byggetradisjoner han selv har en personlig relasjon til. Tidligere har Henriksen arbeidet med en inneroms trepanel som er brukt i en rekke utstillings-sammenhenger. Da invitasjonen fra Bergen Kunsthall omhandlet uterommet i Bergen var det viktig for Henriksen å bruke et liknende materiale som hadde den samme ”pinlige intimiteten” som trepanelen for innerom. Derfor ble den spraglete betongoverflaten fra de kantede masseproduserte busskurene som står rundt i Norge utgangspunktet for ideen.
Henriksen fokuserer ofte på konstruksjonsfeil, en ”arkitektonisk tvil” som – utsatt for vær og vind over tid - blottstilles i en svakhet. For eksempel, før installasjon av den første utstillingen ved Bergen Rådhus, ble monteringen stanset rett før åpningen da steiner og betong løsnet fra fasaden og området rundt ble sperret for publikum. De steder hvor problemene oppstod var detaljer mellom vinduene på rådhuset og dermed ble denne arkitektoniske detaljen utgangspunktet for skulpturen ”Bird in Space”.
Kunst fra Regjeringskvartalet og et utvalg av Viksjøs egne tegninger:
Henriksen tar gjerne utgangspunkt i byggetradisjoner han selv har en personlig relasjon til. Tidligere har Henriksen arbeidet med en inneroms trepanel som er brukt i en rekke utstillings-sammenhenger. Da invitasjonen fra Bergen Kunsthall omhandlet uterommet i Bergen var det viktig for Henriksen å bruke et liknende materiale som hadde den samme ”pinlige intimiteten” som trepanelen for innerom. Derfor ble den spraglete betongoverflaten fra de kantede masseproduserte busskurene som står rundt i Norge utgangspunktet for ideen.
Henriksen fokuserer ofte på konstruksjonsfeil, en ”arkitektonisk tvil” som – utsatt for vær og vind over tid - blottstilles i en svakhet. For eksempel, før installasjon av den første utstillingen ved Bergen Rådhus, ble monteringen stanset rett før åpningen da steiner og betong løsnet fra fasaden og området rundt ble sperret for publikum. De steder hvor problemene oppstod var detaljer mellom vinduene på rådhuset og dermed ble denne arkitektoniske detaljen utgangspunktet for skulpturen ”Bird in Space”.
Kunst fra Regjeringskvartalet og et utvalg av Viksjøs egne tegninger:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar