 |
| Foto: UN |
Mer enn 190 land har meldt inn mål om å kutte utslipp for at vi sammen kan nå Parisavtalens mål. Med avtalen i Katowice har Parisavtalen fått et regelverk som forteller hvordan disse målene skal forstås, måles, rapporteres og etterleves.
- Les også: Klimarisiko og norsk økonomi
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har ledet sentrale diskusjoner om regler for utslippsreduksjoner under forhandlingene. Han har gjort dette sammen med sin kollega fra Singapore, miljøminister Masagos Zulkifli. Dette bidro til å sikre at alle land, både industri- og utviklingsland, skal bidra under Parisavtalen. Det var ikke klart før sluttforhandlingene startet. Reglene sikrer at landene gjør hva de har lovet og rapporterer om det. Dette er avgjørende for at vi får en gjensidig tillit mellom landene som har sluttet seg til avtalen.
– Det har vært vanskelige diskusjoner. 1,5-graders rapporten fra FNs klimapanel viser hvor alvorlig situasjonen er og at det haster. At verden nå er nødt til raskt å redusere utslippene, har til slutt vært med på å få til enighet om den nye avtalen, sier Elvestuen.
Flere viktige stridsspørsmål ble ryddet av veien de siste timene under forhandlingene i Polen. Noen store utviklingsland har presset på for et strengere sett med regler for industrilandene enn for utviklingslandene. Nå er det enighet om ett sett regler, men at kravene til de ulike landene kan variere utfra landenes forutsetninger.
– Avtalen er et viktig skritt mot å målet i Parisavtalen om å redusere klimagassutslipp. Men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over tre grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsetninger i 2020. Over 40 land har allerede lovet å øke sine ambisjoner når nye skal sendes inn i 2020. Det inkluderer også Norge som skal legge fram nye mål for 2030 til neste år, sier Elvestuen.
En viktig del av enigheten ligger også i forutsigbare rammer for støtte til utviklingslandenes arbeid med utslippsreduksjoner og til klimatilpasning, som handler om å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Dette er avgjørende for at fattige land kan ta del i Parisavtalen og bygge framtiden på fornybare energikilder som sol og vind, og samtidig sikre sine innbyggere mot havnivåstigning, orkaner og flommer som rammer de fattigste aller hardest.
Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning mener det var viktig å komme til en enighet, men mener det er vanskelig å konkludere med hvorvidt klimaforhandlingene var vellykkede.
– Svaret er ja om du måler det opp mot den svake fremdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboken, og hvor mange uenigheter som gjensto i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene, sier han til Aftenposten.
Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er heller ikke fornøyd med forhandlingsresultatet.
– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord til NTB.
Eiterjord mener at verden nå har satt «stø kurs mot en klimakatastrofe».
– Avtalen er et viktig skritt mot å målet i Parisavtalen om å redusere klimagassutslipp. Men det er ikke nok. Verden styrer mot en oppvarming på over tre grader. Derfor må verdens land komme med nye og sterkere målsetninger i 2020. Over 40 land har allerede lovet å øke sine ambisjoner når nye skal sendes inn i 2020. Det inkluderer også Norge som skal legge fram nye mål for 2030 til neste år, sier Elvestuen.
En viktig del av enigheten ligger også i forutsigbare rammer for støtte til utviklingslandenes arbeid med utslippsreduksjoner og til klimatilpasning, som handler om å håndtere konsekvensene av klimaendringer. Dette er avgjørende for at fattige land kan ta del i Parisavtalen og bygge framtiden på fornybare energikilder som sol og vind, og samtidig sikre sine innbyggere mot havnivåstigning, orkaner og flommer som rammer de fattigste aller hardest.
Forskningsleder Steffen Kallbekken ved Cicero senter for klimaforskning mener det var viktig å komme til en enighet, men mener det er vanskelig å konkludere med hvorvidt klimaforhandlingene var vellykkede.
– Svaret er ja om du måler det opp mot den svake fremdriften de tre årene parten har arbeidet med regelboken, og hvor mange uenigheter som gjensto i forkant av de to ukene i Katowice. Svaret er nei om du måler det opp mot hvor mye mer verden trenger å gjøre for å håndtere klimaendringene, sier han til Aftenposten.
Leder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er heller ikke fornøyd med forhandlingsresultatet.
– Det er vanvittig provoserende at selv med sjokkrapport etter sjokkrapport som viser hvor farlig klimakrisen er, så har ikke landene meldt inn konkrete løfter om hva de skal gjøre for å øke innsatsen, sier Eiterjord til NTB.
Eiterjord mener at verden nå har satt «stø kurs mot en klimakatastrofe».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar