17 november 2018

Høyhus i massivtre

Ikke høyest, men Dalston Works sies å være verdens største prosjekt bygget i massivtre.
London-baserte Waugh Thistleton Architects har tegnet høyhus i massivtre i snart 15 år. Selskapet står blant annet bak Murray Grove, et prosjekt som sto ferdig allerede  i 2009 (utførlig beskrevet i denne PDFen). Den gangen var det verdens høyeste boligblokk oppført med massivtre i bærende konstruksjoner. Kirsten Haggart, arkitekt og partner i Waugh Thistleton, var selv arkitekt for prosjektet, som ligger i bydelen Hackney i London.

Før dette hadde Waugh Thistleton gjort erfaringer med et mye mindre bygg i massivtre. I det prosjektet valgte de massivtre fordi det var vanskelig å komme til med betongbiler og trailere. Samtidig ønsket beboerne i nabolaget ønsket minst mulig støy fra byggeprosessen.

– Med massivtre-elementer ferdig produsert på fabrikk, fikk vi gjort jobben på én dag. Det ga oss en vekker. Vi skjønte hvor lett det er å bygge på med massivtre og bestemte oss for å prøve det i et større prosjekt, forteller Haggart til TU Bygg.

I Murray Grove gikk også byggingen raskt. Med prefabrikkerte massivtre-elementer tok det kun 27 dager å sette opp råbygget – for fire erfarne østerrikere, hevder Haggart. Underetasjen er riktignok av betong, men den øvrige konstruksjonen har bærevegger, sjakter og gulvdekker av tre i det åtte etasjer høye bygget. Her er det ingen betong i etasjeskillene, slik som er tilfellet i begge de norske rekordbyggene Mjøstårnet og Valle Wood.
Waugh Thistleton jobber med et utviklingsprosjekt der de eksperimenter med materialbruk:


I 2013 snakket en anne arkitekt, Michael Green i en Ted-talk, om "Why we should build wooden skyscrapers".  Green har vært med på å lage en rapport om høye bygninger i tre.

I 2017 jobbet Waugh Thistleton Architects med prosjektet Dalston Works. Dette prosjektet er ti etasjer høyt, men det består av flere bygninger og til sammen 121 leiligheter. Prosjektet er tildelt en rekke priser knyttet til bærekraft.

Tre er betydelig lettere enn stål og betong, noe Kirsten Haggart fremhever som en fordel i mange prosjekter

– Det betyr blant annet at vi ikke trenger pæle så dypt for å fundamentere byggene, noe som er praktisk hvis man ønsker å bygge over t-baner eller andre tunneler. Under Dalston Works skulle det sprenges ut et krysningspunkt for to toglinjer. I slike tilfeller er det alltid en beskyttelsessone over som vi ikke får røre. Kort fortalt ville ikke dette prosjektet latt seg gjennomføre med de lange pælene et stort betongbygg krever. Med tre holdt det med en solid bunnplate, forklarer Haggart.


Størrelsen på elementene er begrenset av både trafikale forskrifter samt hva som er praktisk mulig å transportere fra Østerrike til London. Lave broer kan legge begrensninger på høyden på lastene, bredden bør helst ikke overskride bredden på et standard lasteplan. Likevel, ifølge arkitektkontoret, er antallet leveringer til byggeplassen 80 prosent lavere for et massivtre-prosjekt enn for tilsvarende bygg i stål, glass og betong.

– Totalprisen for å bygge med tre er i ferd med å bli billigere enn med tradisjonelle materialer. For det første designer vi elementene slik at alle de tre fabrikkene vi snakket om, er i stand til å levere dem. Dermed får vi en priskonkurranse som gagner oss. For det andre kan vi bygge flere etasjer med tre, fordi materialet er lettere og ikke trenger så dyp fundamentering. Det gir bedre sluttpris for bygget, og vi sparer en del på graving. For det tredje bygger vi mye raskere med tre, slik at lønnskostnadene blir lavere.

Kirsten Haggart legger til at etter hvert som de høster mer erfaring med massivtre, blir byggeprosessen stadig mer strømlinjeformet. Mer bruk av moduler montert på fabrikk gir ytterligere besparelser.

– Massivtre er som skapt for automatisering, så dette kommer bare til å bli billigere. Vi har flere prosjekter der vi tegner rom for rom, som ferdigstilles med vegger, tak og isolasjon på fabrikk. Da kan dette gjøres samtidig med gravearbeidene, slik at den totale byggetiden blir enda kortere, forklarer hun.

Kilde: TU.no

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism