Forskere ved SINTEF har beregnet klimafotavtrykket fra byggematerialer ved ambisiøs oppgradering av boligblokker fra 1970-, 1980- og 1990-tallet.
– Mange av boligblokkene fra 80- og 90-tallet får behov for oppgradering de nærmeste årene. Vi står derfor overfor en stor mulighet til å velge de løsningene som vi vet gir lavere CO2-utslipp over tid. Hvis vi ikke utnytter muligheten nå, vil det være 20-40 år til neste gang det blir aktuelt, sier seniorforsker Christofer Skaar i SINTEF.
Framgangsmåte for prosessen:
- Avklar ambisjoner for hele oppgraderingen, herunder også for energi og klimapåvirkning.
- Få en oversikt over aktuelle enkelttiltak.
- Sett sammen enkelttiltakene til oppgraderingsløsninger som sammenliknes mot hverandre.
- Bruk et livsløpsperspektiv. Tenk helhetlig og langsiktig, se hele bygget under ett og ha et langt tidsperspektiv.
- Få med de største bidragene til klimafotsporet tidlig.
- Følg opp klimafotavtrykk fra idé til sluttregnskap.
- Benytt eksisterende kunnskap om oppgradering, ta med klimaperspektivet inn der det eventuelt mangler.
Framgangsmåte for beregning og oppfølging av klimafotsporet:
- Velg en metode for beregning av klimafotavtrykket som samsvarer med ambisjonen for oppgradering.
- Vær konsekvent i bruken av metoden i løpet av prosjektet.
- Benytt miljødeklarasjoner (EPD, Environmental Product Declaration).
- Gjør innledende beregninger for å identifisere hvilke tiltak, bygningsdeler, komponenter og materialer som har det største bidraget til klimafotavtrykket.
- Gjør kontinuerlige forbedringer. Klimafotavtrykk i et oppgraderingsprosjekt er ferskvare.
SINTEF har beregnet energibruk og klimafotavtrykk etter enkel oppgradering og en oppgradering i retning mot nullenergi (ambisiøse tiltak i retning mot nesten nullenerginivå, nZEB). Den enkle oppgraderingen reduserer varmetapet med ca. en tredjedel, mens nZEB-ambisjonen reduserer varmetapet med ca. to tredjedeler.
Beregningene viser at i et 60-årsperspektiv har nZEB-oppgraderingen langt mindre klimafotavtrykk enn den enkle oppgraderingen, fordi energibesparelsen i boligblokkens levetid gir en større klimagevinst enn klimafotavtrykket som følger av oppgraderingen.
Resultatene viser også at det er behov for videreutvikling av kostnadseffektive tekniske løsninger for rehabilitering, og at det er et stort behov for nye beslutningsverktøy for at borettslag skal kunne ta gode beslutninger om energioppgradering i tråd med det grønne skiftet.
Prosjektene og resultatene er presentert i to rapporter.
Beregningene viser at i et 60-årsperspektiv har nZEB-oppgraderingen langt mindre klimafotavtrykk enn den enkle oppgraderingen, fordi energibesparelsen i boligblokkens levetid gir en større klimagevinst enn klimafotavtrykket som følger av oppgraderingen.
Resultatene viser også at det er behov for videreutvikling av kostnadseffektive tekniske løsninger for rehabilitering, og at det er et stort behov for nye beslutningsverktøy for at borettslag skal kunne ta gode beslutninger om energioppgradering i tråd med det grønne skiftet.
Prosjektene og resultatene er presentert i to rapporter.
Innlegg
Legg inn en kommentar