Mange forbinder arkitekten Le Corbusier med ideen om huset som en bomaskin – eller med radikale byplaner med ruvende boligblokker og effektiv biltrafikk. Han var besatt av maskinen. Samtidig satte fascinasjonen for naturen preg på arbeidene hans, både som arkitekt og maler.
Gjennom reproduksjoner av skisser, tegninger og malerier presenterer denne utstillingen Le Corbusiers arbeid som billedkunstner i perioden 1926–36. I disse årene dro han hver sommer til Le Piquey i Bassin d’Arcachon-bukten på den franske sørvestkysten. Dette ble et fristed for rekreasjon, langt borte fra storbylivet i Paris. Han tegnet uten stans: båter, skjell, kongler, drivved og steiner han fant på stranden. Tilbake i atelieret i Paris bearbeidet og abstraherte han motivene i maleriene sine.
Han skrev også entusiastisk om hvordan fiskerne bygget hyttene sine, som et naturlig svar på livsmønsteret og klimaet: «Disse husene er palasser!» Utstillingen viser eksempler på hvordan arkitekturen hans endret seg rundt 1930. Nå tegnet han boliger med steinmurer og trekonstruksjoner, som stod i sterk kontrast til det modernistiske formspråket i hans tidlige villaer i pusset betong.
Utstillingen er et samarbeid med professor emeritus Tim Benton og kunstner Bruno Hubert.
Kilde: Nasjonalmuseet
Eliminating Social Hierarchies: 7 European Architects Making Social Housing
the New Creative Norm
-
Purging preconceptions of social housing design, architects are
constructing a new interpretation of this fundamental building typology.
The post Elimina...
Legg inn en kommentar