Sintef anslår at åtte prosent befinner seg i vannet mellom bunnen og overflaten, 0,2 prosent i overflaten mens over 90 prosent befinner seg i sedimentene på havbunnen.
Ifølge rapporten legger plastpartiklene seg relativt raskt i sedimentene. I løpet av fem måneder rekker 90 prosent av ny tilførsel av mikroplast å nå havbunnen. Også den store plasten vil i all hovedsak synke til bunns. Kun en svært liten andel flyter på havoverflaten.
– Selv om det er store usikkerheter knyttet til tallene, gir studien en viktig indikasjon på hvordan mikroplast i havet oppfører seg. Samtidig trenger vi mer kunnskap for å forstå dette miljøproblemet fullt ut. Det er et veldig ferskt forskningsfelt, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Ifølge Sintef-rapporten havner 0,001 prosent av mikroplasten i fisk, men nivåene varierer ut fra hvor fisken holder til.
– Siden vi finner mest mikroplast på havbunnen, er det ikke overraskende at de høyeste konsentrasjonene er i bunnlevende fisk, sier Hambro.
Sintef har også estimert hvor fort og hvor mye av den marine forsøplingen som blir til mikroplast. Ifølge studien vil cirka 0,5 prosent av all plastavfall i havet brytes ned til mikroplast hvert år.
Det tilsvarer rundt 230 000 tonn og utgjør rundt 20 prosent av den totale tilførselen av mikroplast til havet. De resterende 80 prosentene kommer fra landbaserte kilder. I Norge antas bildekk å være den største kilden.
Sintef har beregnet at mengdene mikroplast i havet vil øke med 64 prosent de neste ti årene hvis vi ikke setter i gang nasjonale og internasjonale tiltak.
– Dette er skremmende utsikter. Vi trenger mer kunnskap, men må også sette i gang tiltak for å ta tak i dette miljøproblemet, sier Hambro.
Sintef-rapporten visert til at rundt fem prosent av den totale marine forsøplingen i verden ender opp på strendene. Det er her mesteparten av nedbrytningen til mikroplast skjer. I strandkanten utsettes plasten for UV-stråler, høyere temperaturer og mer slitasje.
– Rapporten underbygger viktigheten av å rydde strender for søppel, sier Hambro.
Kilde: Miljødirektoratet
Innlegg
Legg inn en kommentar