Advarer mot store oljeinvesteringer

Foto: Natur og ungdom

Jeg har en bestemt følelse av at den fremste saken som flytter på velgere for tiden er knyttet til miljøspørsmål generelt, og "hva vi skal leve av etter oljen" mer spesielt.

Argumentene om at særlig MDG ikke skjønner økonomi funket kanskje en stund, som en form for billig herskerteknikk, men stadig flere snuser seg vel frem til tall som forteller at samlede behovet for fossil energi vil flate ut fra 2030. Dette skjer dels på grunn av mer effektiv bruk av energi, og teknologiutviklingen skjer hurtigere enn den forventete globale økonomiske veksten. Innen 2050 vil derfor halvparten av energien som brukes globalt være fornybar av energien som brukes globalt, være fornybar. Da blir det ikke lett å konkurrere med olje som må fraktes ut av nordområdene. Dermed: behov for å tenke litt annerledes enn under de siste tiårenes oljeboom. Legger en selve miljøsaken til de økonomiske argumentene blir ikke regnestykket så vanskelig for mange. vi bør bruke de kommende tyve årene på å omstille oss skikkelig. Våre naboer klarer seg bra uten oljeinntekter – det bør vi også kunne fikse på sikt.

• Les også: Fossilbransjens siste kamp

– På 20 års sikt er store investeringer i ny oljeleting veldig farlig. Da risikerer Norge å sitte med en voldsom død kapital. Det er prisen som vil avgjøre, det er ikke et spørsmål om moral, sier næringslivstopp Jens Ulltveit-Moe til Dagens Næringsliv.

Ulltveit-Moe  reagerer på oppslaget i DN tirsdag hvor statsråd Terje Søviknes angriper særlig urbane østlendinger og offentlig ansatte for å gå imot ny oljeleting uten å skjønne verdien av norsk olje og gass for inntekter og sysselsetting.

– Jeg har vært i næringen. Jeg har bodd på Vestlandet og nå i Oslo, og har en fot i begge leire. Jeg tror ikke Søviknes' økonomiske argumenter om at vi trenger næringen holder. Jeg tror ikke vi får inntektene på sikt, sier Ulltveit-Moe.

Ifølge Ulltveit-Moe er det staten som vil bære den største delen av risikoen for dyre felt med uomsettelig olje. Grunnen er dagens skatte- og incentivforhold for næringen.

– Det er bra å stoppe å bore mange nye brønner, sier Ulltveit-Moe. Hans anbefaling er i stedet å «melke» dagens felt så mye som mulig.

Prisrisiko er Ulltveit-Moes hovedargument for å kutte ny leting. I tillegg kommer miljøhensyn – både utslipp og faren for at høy leteaktivitet kan fortrenge gradvis omstilling og i stedet ende med en kjempesmell for næring og arbeidsplasser når etterspørselen blir borte.

Kilde: DN.no