Universell utforming som pådriver for boligkvalitet?

Hvordan er arkitektenes spillerom for å skape gode, nye boliger, med universell utforming integrert i det arkitektoniske konseptet?

Denne undersøkelsen retter søkelyset mot prosjekteringspraksis for boliger hos et lite utvalg arkitekter. En mer kreativ fortolkning av forskriften etterlyses, sammen med tydelig prioritering av boligkvaliteter som spiller sammen. Studien foreslår tiltak som kan gi bedre rammer for å utvikle nye løsninger og arbeidsmåter: utprøving, innhenting av beboererfaringer og videreføring av erfaringene i nye prosjekter øremerkede tilskudd til utvikling av nye løsninger og metoder ved prosjektering arkitektkonkurranser med mål om å fremme universell utforming som en prosess

- Vi ville undersøke om krav til tilgjengelighet og intensjonen om universell utforming har endret måten arkitektene arbeider på, sier seniorforsker Karine Denizou i SINTEF Byggforsk. - Vi har derfor sett nærmere på prosjekteringspraksisen hos et lite utvalg arkitektkontor.

Arkitektene i undersøkelsen opplever mange av kravene som tidkrevende å innfri. Mye energi brukes på små detaljer og tolkning av uklare formuleringer i TEK, mens overordnede og viktige kvaliteter kanskje ikke drøftes.

Utfordringene som arkitektene står overfor, kan også være en utløsende faktor for kreativitet og nytenkning. Arkitektene kan bruke mye tid på å utvikle dokumentasjon for løsninger som ikke er preaksepterte dersom de ønsker å få gjennom spesifikke kvaliteter. Flere av disse kvalitetene er ikke direkte knyttet til tilgjengelighet, men hører inn under en forståelse av universell utforming som et aspekt ved arkitektonisk kvalitet.

Utviklingen av nye løsninger er ofte en stor økonomisk investering, og er derfor i stor grad avhengig av utbyggerens gode vilje, med mindre det legges til rette for annen støtte. Regelverket bør også i større grad være et rammeverk som inspirerer og legger til rette for utvikling av nye konsepter, mener arkitektene i undersøkelsen.

– Våre funn tilsier at TEK10, og spesielt krav til dokumentasjon, fører til økt presisjon og detaljplanlegging, og dermed til bedre oppfyllelse av krav til tilgjengelighet, uten at dette i seg selv gir økt boligkvalitet, sier Karine Denizou.

– Brukerperspektivet, et sentralt aspekt ved universell utforming, ivaretas fortsatt for det meste gjennom forestillinger om framtidige beboeres behov og preferanser. En utbredt forståelse av universell utforming som et høyt nivå av tilgjengelighet skygger for dimensjonen hvor universell utforming er et prinsipp og en designmetode for økt bolig- og brukskvalitet.

Ut i fra funnene i undersøkelsen foreslår SINTEF Byggforsk følgende tiltak for å fremme universell utforming som en integrert del av det arkitektoniske konseptet:

• økt kunnskap om beboererfaringer og systematisk erfaringsoverføring til nye boligprosjekter
• øremerkede tilskudd til utvikling og utprøving av nye løsninger, samt metoder for prosjektering
• arkitektkonkurranser med mål om å fremskaffe forbildeprosjekter til inspirasjon for prosjekterende, utbyggere og boligkjøpere.

• Last ned rapporten

Kilde: SINTEF