Smart, grønn og integrert transport

Som Frøy Gudbrandsen påpekte i BT nylig, vi forbinder transport med asfalt, budsjetter og Stortingskomitéer, og det er fremmedgjørende. Når transport likevel fremheves som en av en håndfull store utfordringer for samfunnet er det fordi bak dette ordet ligger det innbakt en rekke samfunnsproblemer:

• Med den globale urbaniseringen står byer over hele verden ovenfor økende problemer med kø, veibasert infrastruktur, økt varetransport og byspredning. 
• Transport står for omtrent en fjerdedel av Europas CO2-utslipp, og er den eneste betydelige sektoren hvor utslippene øker. 
• Transport av folk og varer er også hovedkilden til luftforurensning i byer.

Det kan være god grunn til å fokusere på «mobilitet» enn om «transport». Mobilitet vektlegger helheten i menneskenes utfordringer (og gleder) i å forflytte seg, kommunisere, og å komme frem.

• Les også: Pest eller løsning på to hjul?

Europeiske byer hvor sykling er fremtredende, som København eller Utrecht, er ikke slik bare fordi folk alltid har hatt sykling i blodet. Faktisk var sykling i ­København drastisk på vei ned i etterkrigstiden, med velstandsøkning og tilrettelegging for bil. Det var modige politiske grep og folkelige krav i kontekst av den økende miljøbevisstheten på 1970-tallet som snudde dette. Historien er lik i andre europeiske byer med høy sykkelandel. Nå har sykling blitt en naturlig del av bybildet og den lokale kulturen i disse byene. Vi former infrastrukturen vår og teknologien vår, og de former oss.

Potensialet for reduksjon i biltransport er også stort: hvis alle som bruker bil til jobb heller tar sykkelen fatt én dag i uken reduseres bilbruken med 20 prosent.

En kan lære av Stavanger sin ordning «Hjem Jobb Hjem», et samarbeidsprosjekt mellom offentlige og private aktører som gir redusert pris på elektrisk bysykkel og kollektivtransport. Informasjon om og betaling av de ulike transporttjenestene kan skje gjennom én app.

Mange byer står ovenfor like problemstillinger. Utfordringen er å forstå drivkreftene bak beslutningene som tas, å forstå hvilke typer samarbeid og verktøy som kan få ting til å skje, og å samordne beslutningene bedre. Man får ikke folk over på kollektiv transport med flotte apper hvis Statens vegvesen gjør bilbasert transport enda mer attraktivt. Eller hvis kommunen tillater nye byggefelt uten kollektivtilbud.

Forskningens bidrag er ikke nødvendigvis å utvikle ny teknologi. Det som trengs er bedre kunnskap og innsikt i koordinert styring, forståelse for, og mot til å løse målkonflikter, og vilje til å sette ut i livet de ambisjonene man har satt seg.

Les hele kronikken i Bergens Tidende