Perspektivløst om olje og velferd

Faksimile: VG

- Vil gi Norge et velferdssjokk skriver interesseorganisasjonen Norsk olje og gass. De skisserer to scenarier, der kun det ene er særlig interessant å diskutere: Hva skjer om Norge stopper all fremtidig investering i leting etter olje og gass?

Norsk olje og gass estimerer et fremtidig bortfall av inntekter til Statens pensjonsfond utland med en nåverdi på drøye tusen milliarder. Mye penger og Norsk olje og gass beregner et "årlig bortfall av statlige inntekter på 70 milliarder kroner gjennom personskatt så ville det tilsvare en økt beskatning på 26 000 kroner per person per år (gitt 2,7 millioner yrkesaktive)".

En del av regnestykket handler om at de som jobber i oljebransjen har adskillig bedre betalt enn andre bransjer: "Det jobber i dag ca 300.000 personer innen olje og gass og disse har et relativt sett høyt lønnsnivå som vi har estimert til å være ca 250.000 kroner over det man ville ha hatt i andre bransjer." Det er rene ord for pengene: med en nedskalering av oljebransjen vil et par hundre tusen personer måtte finne seg arbeid i andre bransjer, til lavere lønninger: "I dette scenarioet forutsetter vi at kun 200.000 jobber med høyt lønnsnivå vil ryke og dermed blir det årlige bortfallet av personskatt og arbeidsgiveravgift på i underkant av 30 milliarder kroner."

Historisk produksjon av olje og gass, og prognose for produksjonen dei neste åra. (Kjelde: Oljedirektoratet, 2012)

Samtidig er det jo nettopp dette vi trenger på sikt: flere med høy kompetanse som jobber til mer konkurransedyktige lønninger i bransjer som ikke handler om fossil energi. Omstilling må til, samme hvordan vi snur og vender på det. Da er det like greit å begynne i den riktige enden: dvs jekke ned kostnadene i toppen av det norske arbeidslivet og senke den generelle økonomiske veksten i tiårene som kommer. Planlegge for omstilling i stedet for bare å fortsette som før.

Det betyr ikke nødvendigvis lavere velferd, men det bør bety en langsommere velferdsøkning enn det vi har hatt de siste tiårene. Det er vanskelig å se at noe annet kan være i nærheten av bærekraftig på lang sikt. 

Når Karl Erik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass uttaler: "– Inntektene fra oljevirksomheten er det som gjør det mulig for Norge å være verdens beste velferdssamfunn." så er jo det jo riktig, når en ser på historie og samtid. Men hva er den langsiktige planen? Schjøtt-Pedersen snakker som om olje og gass er en evigvarende ressurs. Men det eneste sikre er jo at denne ressursen før eller siden tar slutt uansett. Skal vi bare håpe at det ordner seg av seg selv når olja er slutt, skal vi la barnebarna løse problemene selv, eller rett og slett ta tak i det nå?

Ingen  er uenige i at vi skal utvinne norsk olje og gass i mange år ennå. Norsk gass er et glimrende alternativ til kull. Men det som jo er saken er hvordan vi trapper ned på en noenlunde kontrollert måte og jobbe med og basere oss på andre former energiproduksjon. Konkret handler det om hvordan vi skal forholde oss til funn vi allerede har gjort, men som ikke er satt i produksjon, og hvorvidt vi skal fortsette å lete etter mer olje.

Men på lang sikt er svaret gitt: hverken olje eller gass løsningen, samme hvordan vi vinkler det.

Et par videoer som setter det hele i et globalt perspektiv: