Hvordan digitaliseringen påvirker yrkeslivet

www.ctillustrated.com/portfolio/ctp-1-analyzing-effects-of-computation/

Rapporten Computerization and the Future of Jobs in Norway analyserer hvordan digitalisering vil påvirke ulike yrker i Norge i tiårene som kommer.

I denne analysen bruker vi de sannsynlighetene for automatisering som Frey og Osborne konstruerte og gjør deretter noen enkle analyser av hva dette kan bety for syssselsettingsstrukturer. Vi finner at en tredjedel av den norske sysselsettingen i stor grad vil bli utsatt for automatisering i løpet av de neste tyve årene. Selv om dette er en høy andel, så er det på lik linje med Finland og ti prosentpoeng lavere en den tilsvarende andelen i USA. En fersk svensk rapport som bruker samme metode viser at Sverige er på samme nivå som USA (SSF, 2014) Forskjellen mellom Finland og Norge på den ene siden og USA og Sverige på den andre gjenspeiler forskjellene i yrkesstruktur. 

Vi sammenligner resultatene fra Norge først og fremst med resultatene fra Finland, hvor vi har sammenlignbare data. Analysen er inspirert av og bygger på en artikkel av Frey og Osborne (2013) med tittelen «The Future of Employment: How Susceptible are Jobs to Computerisation». Det nye i Frey og Osborne-studien ligger i forsøket på å relatere muligheten for automatisering av ulike arbeidsoppgaver og på den måten komme fram til sannsynligheter for at et yrke er utsatt for datamaskinbasert automatisering. 

Et lite innstikk: Erik Brynjolfsson: The key to growth? Race with the machines



Lavtlønns- og lavkompetanseyrker ser ut til å være mest utsatt. Tjenesteyrker og yrker i offentlig sektor er mer skjermet enn industri og andre yrker i privat sektor. Digitalisering og datamaskinell automatisering vil imidlertid påvirke praktisk talt alle yrker til en viss grad. Den metoden som er brukt her tar ikke hensyn til at både arbeidsoppgavene som et yrke består av og yrkesstrukturen er i stadig endring. Metoden tar heller ikke hensyn til sosiale krefter som «forsinker» teknologisk framgang. 

Til tross for disse forbeholdene tyder våre resultater på forholdsvis store endringer i den framtidige yrkesstrukturen. På kort sikt kan det være klare tilpasningsproblemer, ganske enkelt fordi jobber blir automatisert raskere enn økonomien klarer å skape nye jobber som tilfredsstiller nye behov – eller gamle behov på en ny måte. Vi tror derimot ikke at de beregnede effektene vil føre til massearbeidsløshet på litt lengre sikt, fordi vi vet, fra over to hundre år med økt arbeidsdeling og mekanisering at den arbeidskraften som blir frigjort med tida blir overført til andre økonomiske aktiviteter. Den digitale transformasjonen av samfunnet skaper i seg selv nye behov og en god måte å være i forkant av denne utviklingen på er å bedre arbeidskraftens kompetanse og endringsevne gjennom relevant utdanning og opplæring. 

Computerization-and-the-Future-of-Jobs-in-Norway.pdf