19 februar 2015

Mer enn Y-blokka

At regjeringen vil rive Y-blokka er gammelt nytt, og vernekampen het, men sannelig er de også villig til å ofre den vakre paviljongen ved Høyblokkas fot. Det er respektløst.

Høyblokka i et ribbet miljø
Statsbygg har varslet oppstart av statlig regulering for nytt regjeringskvartal. Regjeringens premiss er at «Høyblokka og den åpne plassen mot Akersgata bevares. (...) For å utnytte tomtearealet i regjeringskvartalet, må det åpnes for tilbygg og/eller høyere bygg bak Høyblokka, dvs. mot Grubbegata.» På kartet over bygninger som skal bevares, er begge paviljongene utelatt. Dette til tross for at de beskrives som en selvfølgelig del av Høyblokka i landsverneplanen, som skulle gi grunnlag for fredning: «Høyblokka (...) består av en høy og en lav del.»


Kantina mot Grubbegata er halvt sprengt bort og faller for utbyggingsplanene. Men møteromspaviljongen mot Johan Nygaardsvolds plass, dette lille smykket – hvorfor er ikke den avsatt for bevaring? Fasadene er prydet med naturbetong i sandblåste striper og et felt med dekorativ conglobetong – arkitekt Viksjøs nyvinninger for å forskjønne betongen. Over det hele svever et skulpturelt tak. Skal vi også miste denne, og Høyblokka påføres enda et sår? Statsbygg bekrefter at arkitektene stilles fritt til å bevare eller rive paviljongen.

Meningsløs riving
Mange har stilt spørsmål ved regjeringens argumentasjon for å rive Y-blokka, enten det gjelder et «grønt og åpent kvartal», miljøvern eller sikkerhet, likeså ved den alvorlige underkjennelsen av bygningens verdi som arkitektonisk og kunstnerisk monument. Enn så lenge mangler overbevisende begrunnelser for at det er nødvendig å rive Y, disse er definitivt diskutable. Tilsvarende argumenter for riving av paviljongen synes totalt fraværende! Den gjør ingen fortred. Paviljongen er et sentralt element i et velfungerende byrom – måtte Y-blokkas krumme arm forbli omkring den – og den beslaglegger ingen planlagt byggegrunn. Etter nyttår annonserte regjeringen at det skal etableres infosenter om terrorangrepet 22. juli i paviljongen. En fin idé. Hvorfor åpne for riving?

Med dette viser regjeringen sitt sanne ansikt: De vil tydeligvis rive mest mulig av Viksjøs regjeringskompleks – fredningsverdig eller ei. Hvis noen var i tvil. Etter tunge innspill fra vernekreftene og fagetatene aksepterte de Høyblokkas videre liv. Ble paviljongen glemt? Vi har fryktet det lenge. Fortidsminneforeningen Oslo og Akershus avdeling vedtok en resolusjon på fjorårets årsmøte, før regjeringen fattet sin beslutning om riving av Y. Her framhevet vi at Høyblokka, paviljongene og Y-blokka er en helhet som hører sammen. «De må bevares som nasjonale kulturminner for kommende generasjoner, vi har ikke råd til å miste dem.»

H med paviljongen + Y = sant
Arkitekters mål bør være å skape god, vakker og varig arkitektur. De bør samtidig respektere høyverdige bidrag skapt av sine forgjengere. Hvem vil sette grabben i paviljongen og røske vekk denne perlen? Forhåpentligvis ingen. Men i denne saken synes alt mulig. Paviljongen blir med oss i kampen videre!

Siri Hoem
Fortidsminneforeningen



Statsbygg har gjort en sammenstilling og oppsummering av verneforslagene i et eget dokument. Dokumentet inneholder detaljert informasjon om bygningene i regjeringskvartalet:

Les mer:
Fakta om Høyblokken: Kunst, arkitektur og historie (Statsbygg september 2013)
Riksantikvarens utredning om verneverdi og ny bruk (oktober 2013) (pdf)
Finansdepartementets jubileumsbok da G-blokken fylte hundre år
Eiendomshistorikk for regjeringskvartalet (pdf)
Kunst i offentlige rom (KORO) sin rapport: "Kunsten i regjeringskvartalet - rehabiliteringsprosjekt etter 22. juli 2011
Professor Elisabeth Seip: Regjeringskvartalet etter 22. juli 2011. En vurdering av arkitektur-, kulturminne- og minneverdi i den eksisterende bebyggelsen i regjeringskvartalet (januar 2012) (pdf)
Riksantikvarens foreløpige antikvariske vurdering av Høyblokka og regjeringskvartalet etter 22. juli (januar 2012) (pdf)
Bygningsvern og kunst. Referansedokument utarbeidet i forbindelse med konseptvalgsutredning om nytt regjeringskvartal (juni 2013) (pdf)
Regjeringskvartalets historiske utvikling. Referansedokument utarbeidet i forbindelse med konseptvalgsutredning om nytt regjeringskvartal (juni 2013) (9 Mb, pdf)
Picasso-Oslo. Kunst og arkitektur i regjeringskvartalet (Nasjonalmuseet og Riksantikvaren 2013) (pdf)
Nasjonalmuseets nettutstilling om Erling Viksjø og Høyblokken
Finn aktuelle bilder og utstillinger på Digitalt museum
Empirekvartalet, Store norske leksikon

Legg inn en kommentar

 
Arkitektur  & Miljøteknologi Design: Templateism