Y-blokka og politikken

Statsråd Jan Tore Sanner uttalte i Aftenposten 3. desember at en ny runde om Y-blokka er uaktuelt. Det er selvsagt grenser for hvor mange omkamper en sak bør få. Men Y-blokka er for viktig til å ofres ved en politisk beslutning forut for en åpen idékonkurranse og en demokratisk planprosess. En slik «shortcut» er særlig alvorlig når det skjer i strid med forslag om fredning. Embetsverk og fagfolk er også politikernes rådgivere. Det klare rådet er: Riving av Y fortjener en ny vurdering! 

• Les også: Mer enn Y-blokka

Fasaden med Picassos verk «Fiskerne». Foto: Statsbygg

Sanner mener prosessen har vært demokratisk. Men regjeringen har bestemt seg for riving før det er gjennomført en reguleringsprosess etter plan- og bygningsloven, med krav om bred høring og utredning av alternativer. Saken om nytt regjeringskvartal og Y-blokkas skjebne krever at alternativer blir visualisert før en så drastisk beslutning tas. Med riving av Y-blokka som premiss, og med statlige instanser som er kneblet av lojalitetsbånd, får vi en svært begrenset planprosess. 

Et utvalg etater og organisasjoner ble invitert til å uttale seg før regjeringen fattet sin beslutning, dels ved innspill til Riksantikvarens utredning, og dels direkte til Kommunal og moderniseringsdepartementet. Veldig bra! Men dette var en begrenset høring der hovedfokus var den skadde Høyblokka. Det er flott at regjeringen vil bevare denne, men at de samtidig snur seg rundt og river Y-blokka, er uforståelig. De hører sammen, Y er knapt skadet, den skulle jo fredes!

Under Oslodebatten på DogA 26. november kom statssekretær Paul Chaffey til kort da han skulle forsvare regjeringens beslutning. Gode argumenter fra salen og panelet ble ikke imøtegått på en saklig måte, snarere med floskler. Beslutningen om riving framstår som politisk villet mer enn faglig begrunnet, enn si nødvendig. Fra politisk hold var Bård Vegar Solhjell et lyspunkt, da han manet til å ta ansvar for de høye kulturverdiene.

Departementets argumenter er langt fra overbevisende. At riving vil gi bedre byrom er mer enn tvilsomt, gitt at inntil 200 000 kvadratmeter skal presses inn på området. Trolig er Y-blokka en garantist for et godt og åpent byrom ved Høyblokka. Å rive den bunnsolide Y-blokka og tro at et nybygg kan gi pluss i det samlete klimaregnskapet er skivebom. Professor i samfunnssikkerhet ved UiS Sigmund Asmervik skriver på Arkitektnytt.no at «regjeringens beslutning om å samle hovedtyngden av departementene på ett område, står til stryk i eksamen i samfunnssikkerhet». Alt for mye taler for at her trengs grundigere utredninger. Uansett – ingen nybygg kan lindre tapet av Y, med sine unike Picasso-verk og samspillet med Høyblokka.

Y-blokkas nasjonale og internasjonale verdi er så høy at regjeringen burde snu hver stein for å finne en løsning med bevaring. Selvsagt er det mulig, men politikerne synes å ha større vilje til riving av et av våre viktigste offentlige byggverk fra etterkrigstida. Riving av Y-blokka vil redusere nok et verdig bygningsmiljø i vår hovedstad. Det er mer å vinne på en ekstra runde enn hva vi taper. 

Siri Hoem
 Fortidsminneforeningen