Kompromiss i Lima

Illustrasjon: Gerd Altmann

Over tretti timer på overtid endte klimaforhandlingene i Lima med enighet. Partene har i natt funnet frem til et kompromiss som gjør det enklere å få en internasjonal klimaavtale på plass neste år.

Representanter for over 190 land har i to uker vært samlet i Perus hovedstad Lima for å bli enige om veien frem til en internasjonal klimaavtale. Forhandlingene skulle egentlig vært avsluttet fredag 12. desember, men fortsatte inn i helgen fordi det var liten vilje til å finne kompromisser på tvers av de tradisjonelle skillelinjene mellom i-land og u-land.

Avtalen i Lima legger viktige føringer for det som skal spilles inn i den videre forhandlingsprosessen mot klimatoppmøtet i Paris i 2015.

- Med den knappe tiden vi har igjen til Paris-toppmøtet i 2015, frykter vi en svak avtale som verken løser klimatrusselen eller bidrar til en rettferdig fordeling av kostnadene knyttet til utslippskutt, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet.

Målet med møtet i Paris er å komme fram til en avtale som omfatter størstedelen av klimagassutslippene i verden. Alle verdens stater oppfordres til å legge fram konkrete løfter om hvor mye de vil kutte i sine CO2-utslipp når den nye avtalen etter planen skal tre i kraft i 2020.

Dette resultatet skaper mer usikkerhet om mulighetene for å komme frem til en ny klimaavtale i Paris neste år, sier Bellona-leder Fredrik Hauge. Han tror fortsatt det er muligheter for en brukbar avtale i Paris, men det kommende året blir i tilfelle en kraftanstrengelse vi ikke har sett maken til.

Noen tegn peker i positiv retning. Kina og USA har nylig inngått en avtale som forplikter begge landene til å kutte utslipp og utvikle klimateknologi. Før toppmøtet i Lima ble det satt som mål å samle inn 10 mrd. dollar til FNs grønne klimafond.

På klimakonferansen varslet Norge en dobling av bidraget til FNs grønne klimafond, fra 1 mrd. kroner til 1,6 mrd. kroner for perioden 2015-2018. Fondet skal bidra til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.