Dels skyldes stillheten at sentrale fagfolk er kneblet av lojalitetsbånd til regjeringens beslutning. Dels skyldes den resignasjon etter at gode argumenter er overkjørt. Men Y står fortsatt!
Politikerne som vernemyndighet
Bevaring av modernisme i betong vekker ulike reaksjoner, fra sterkt forsvar til sterk motstand. Men majoriteten av fagfolk innen arkitektur, kunst og kulturminnevern er samstemte. Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Norske Arkitekters Landsforbund, Icomos m.fl. har argumentert for bevaring. Det samme har enkeltpersoner og eksperter fra inn- og utland, inklusive Picasso-kjennere.
Synsing om stygt og pent må ikke ta overhånd, særlig ikke i saker som vekker så mye følelser, både på grunn av betongestetikken og terrorhandlingen. Politikerne var troendes til å rive begge Viksjøs bygninger, et ønske daværende fornyings- og administrasjonsminister Aasrud knapt la skjul på. Regjeringen skal ha honnør for at de vil bevare Høyblokka, at de lyttet. Men rive Y?!
- Les også: Anbefaler bevaring av Høyblokka
I juni 2011 forelå et omforent fredningsforslag. Statsbygg, Riksantikvaren og regjeringsapparatet foreslo at Høyblokka og Y-blokka skulle fredes. Etter terroren ble fredningsprosessen utsatt og myndigheten løftet til regjeringsnivå. Det er et uforståelig paradoks at mens Høyblokka ikke lot seg knekke av bomben, river regjeringen den nær uskadde Y-blokka. Når Høyblokkas nasjonale verdi erkjennes, er det grovt og historieløst å rive Y. Staten skal gå foran som et godt eksempel i forvaltningen av fredete og verneverdige bygninger. Noe slikt kunne aldri en privat eier ha gjort.
Et kanonisert verk
Arkitekt Viksjøs regjeringsbygninger må bevares samlet. Sammenstillingen av høye og lave volumer er del av konseptet. Y-blokkas krumme armer og paviljongene sikrer luft rundt Høyblokka og skaper et mykere rom mot Johan Nygaardsvolds plass med alleen. Vi har et offentlig byrom med unike kvaliteter, nå også et seremonielt rom for å minnes terrorhandlingens ofre.
Foto: Helge Høifødt
Høyblokka er ribbet for innredning, mens Y-blokka er langt mer intakt. Den har dessuten de viktigste verkene tegnet av Picasso: «Fiskerne» i sin muntre båt, spanjolens bilde av oss nordmenn, og den grådige «Måken» i foajeen. Å skjære kunsten løs er vanvidd – bildene inngår i den bærende konstruksjonen av elvegrus, sement og armeringsjern. Arkitektur og kunst er ett, uatskillelig. Hvis vi mener alvor med å frede komplekset, kan vi ikke rive Y. Bygningene hører sammen formmessig og funksjonelt, og de er dessuten en viktig del av vår historie.
 |
| Viksjø, Erling: "Det nye regjeringsbygget", "Byggekunst" 1-1959 |
Regjeringskvartalet er framhevet i Norges kunst- og arkitekturhistorie. Naturbetong med integrert kunst var banebrytende, Viksjø en pionér. Hans verk viser hvordan betongen kunne forskjønnes og gis rustikke og kunstneriske kvaliteter. Y-blokka har de flotteste Picasso-motivene: «Fiskerne» mot Akersgata, en storslått eksponering av kunst i et folkelig byrom, og «Måken» i foajeen.
Da Morgenbladets ekspertpanel i 2007 kåret de tolv viktigste byggverkene fra etterkrigstida, var Viksjøs regjeringskvartal opplagt ett av dem. Riving av Y-blokka vil etterlate et tomrom i vår historie og en flause i historiebøkene.
Demokratiunderskudd
Det er problematisk at regjeringen vedtar riving før reguleringsplanen er gjennomført, og uten at alternativer med bevaring av Y-blokka er grundig utredet gjennom en arkitektkonkurranse. Utvikling av kvartalet avgjøres ved statlig regulering, men regjeringen er ikke fritatt fra plan- og bygningslovens prosesskrav. Riving av en så verdifull bygning, fjerning av nasjonalt viktig historie, må være gjenstand for bred høring før beslutning tas.
Når reguleringsplanen kommer til offentlig ettersyn, får vi en skinnprosess. En vesentlig premiss er allerede lagt: riving. Forvaltningen, særlig de statlige organene, er fratatt sin reelle mulighet til protest. Normalt ville riving bli møtt med innsigelser og – fredning.
Hvorfor rive Y-blokka?
Det er fremmet ulike begrunnelser for at riving er nødvendig. Ikke overbevisende. Den bakenforliggende årsaken er motstand mot modernisme i betong. Hadde man elsket bygningen, ville debatten vært annerledes. Da hadde bevaring vært et opplagt premiss. Der det er vilje, finnes løsninger.
- Les også: Tvillingbyggene
På pressekonferansen 25. mai i år framhevet statsminister Solberg og kommunal- og moderniseringsminister Sanner at Y-blokka står i veien for et grønt og åpent kvartal. Dernest ble ambisiøse miljømål og sikkerhetskrav påpekt, med den problematiske veien under bygningen. Troverdig?
Riving av Y-blokka vil svekke opplevelsen av Høyblokka, samspillet og romforløpet mellom bygningene ødelegges. Så lenge Ring 1 beholdes, vil riving etterlate et lokk uten store trær eller byggepotensial. Hvis man bygger den åtteetasjes lamellblokka vist i valgt Konsept Øst, får vi ikke mer åpenhet.
Mange undres over at det kan være sikrere med samlokalisering enn spredning – nå blir selv ukontroversielle departement del av et terrormål. Er det tryggere i 14-etasjes nybygg enn i en femetasjes bygning av naturbetong, som har vist seg å tåle en trøkk? Er en bilbombe i tunnelen en større trussel enn droner, brann osv.?
Ønsker vi miljøvern eller «grønnvasking»? At riving av 21 905 m2av naturbetong, full av elvegrus, er positivt i et CO2-regnskap, faller på sin egen urimelighet. Rehabilitering vil bety mindre ressursforbruk og avfall enn riving og nybygg. Riksantikvaren viser at bygningene kan oppgraderes til passivhusstandard. Det står mye klokt i Riksantikvarens utredning om verneverdi og bruk, både for de følsomme og tallknuserne.
Vi mister Y til liten nytte og til en skyhøy pris. Vi får neppe de kvalitetene regjeringen ser for seg, men vil sitte igjen med et meningsløst tap. Hvor mange år vil gå før regjeringskvartalet atter er for lite, og man går for en splittet lokalisering?
Omkamp
Alle som har innflytelse i prosessen, oppfordres til ikke å utelukke at Y-blokka får bli med oss videre. Plan- og bygningsetaten skriver til konseptvalgutredningen: «Det anbefales på det sterkeste at det gjennomføres en arkitektkonkurranse før valg av konsept foretas. Dette for å øke idétilfanget rundt løsninger som bedre viderefører eksisterende kvaliteter og sikrer Høyblokkas, Y-blokkas og G-blokkas fremtid.»
Riving er og blir en skandale, og vil nasjonalt som internasjonalt framstå som uforståelig og et uerstattelig tap. Noen ganger er det best å lytte til fagfolk, og å snu i tide.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar