Neste generasjon feller dommen over Barcode

Julie Sjøwall Oftedal, strategisk leder i A-lab arkitekter, svarer på  arkitekt Jan Carlsens leserinnlegg med tittelen «Klovneriet i Bjørvika», der Carlsen spør: «Hvordan forklarer Barcode-designerne - med hverdagslige ord - estetikken i sine byggverk?»

Den tyske arkitekten Klaus Schuwerk, som tegner Nasjonalmuseet, har uttalt i Morgenbladet at han ser syv klovner når han går forbi Barcode-rekka. Over 50 prosent av byens innbyggere liker derimot denne høyhusbebyggelsen, ifølge en undersøkelse i Aftenposten. 

Smak til side: Dette gir en fin anledning til å diskutere hva arkitektur handler om. Vi mener det viktige er hvordan kommende generasjoner vil dømme oss - ikke om andre arkitekter liker det vi tegner. Da blir det førende hva slags byliv byggene skaper rundt seg og hva slags miljøpåvirkning byplanen har på sikt.

Barcode-byggene titter opp over operataket.

En av hovedideene med Barcode-konseptet var at de forskjellige byggene skulle tegnes av ulike arkitekter. Arkitektene bak selve planen lagde et sett av spilleregler hvor hvert nytt bygg skulle respondere på det forrige, slik at det eksempelvis kom et lyst bygg etter et mørkt.

Jan Carlsen ba om en forståelig forklaring på tankene bak Barcode. Han lufter et problem som Dagbladets Mikael Godø har satt søkelys på og som absolutt bør belyses igjen: at arkitekter har et «stammespråk» som virker fremmedgjørende på folk flest. Dette er jeg helt enig i. Når arkitekters kommunikasjon blir utilgjengelig for brukerne av arkitekturen, har vi ikke bare med arroganse å gjøre - vi har et demokratisk problem. For at arkitekturdebatten skal være nyttig må vi dessuten snakke mer om hvordan arkitekturen virker i et samfunnsperspektiv og mindre om smak.

Kilde:Dagbladet.no